Et prosjekt uten klare svar
Noen prosjekter blir liggende igjen som fotnoter i historien, ikke fordi de lyktes, men fordi de utfordret grensene for hva som ble ansett som mulig. Project Stargate er ett av dem. Det oppstod ikke i alternative miljøer eller i utkanten av akademia, men innenfor rammene av amerikansk etterretning. I en tid preget av mistenksomhet, teknologisk rivalisering og frykten for å ligge ett steg bak, ble også de mest utradisjonelle ideer vurdert. Ikke av overbevisning, men av nødvendighet.
Trekk deg et gratis tarotkort her
På 1970 tallet, midt under den kalde krigen, sirkulerte rykter om at Sovjetunionen forsket på psykiske evner for militær bruk. Amerikanske myndigheter visste ikke om dette stemte. Det de visste, var at konsekvensene av å overse noe potensielt effektivt kunne være alvorlige. Dermed oppstod spørsmålet. Kunne menneskelig bevissthet brukes som et etterretningsverktøy, uavhengig av avstand?
Der alt begynte
Utgangspunktet var både enkelt og problematisk. Kunne enkelte mennesker oppfatte informasjon om steder, objekter eller hendelser uten å være fysisk til stede? Fenomenet fikk betegnelsen remote viewing. Ikke som noe mystisk, men som en hypotese som kunne testes. Dersom det fantes en kjerne av noe reelt, måtte det kunne dokumenteres.
Les også: Var månelandingen falsk eller verdens største bragd?
Prosjektet ble ikke overlatt til entusiaster eller spirituelle miljøer. Det ble plassert hos forskere. Store deler av arbeidet foregikk ved Stanford Research Institute i California, der psykologer, fysikere og analytikere samarbeidet med etterretningstjenesten. Testpersoner som hevdet å ha evnen til remote viewing, fikk oppgaver der målene var skjult. Informasjonen de mottok på forhånd var bevisst minimal.
Mellom forskning og forsiktighet
Metodene var strenge etter datidens standard. Alt ble dokumentert. Skisser, beskrivelser og tidsangivelser ble sammenlignet med faktiske forhold. Noen ganger handlet det om bygninger, andre ganger om teknisk utstyr eller geografiske områder. Resultatene var ujevne. Enkelte beskrivelser inneholdt detaljer som ble vurdert som overraskende presise. Andre var diffuse, feil eller åpne for tolkning.
Les også: Når livet snur
Det var nettopp dette som gjorde prosjektet vanskelig å vurdere. Treffer forekom, men ikke på en måte som lot seg gjenta stabilt. Ingen kunne levere konsekvent nøyaktighet over tid. Likevel var avvikene interessante nok til at prosjektet ikke ble avsluttet umiddelbart. I stedet ble det videreført i ulike former, under forskjellige navn og organisatoriske rammer, med både militære miljøer og CIA involvert.
Treffsikkerhet uten fasit
Project Stargate befant seg i et vedvarende tolkningsrom. Når en beskrivelse traff, var det vanskelig å avgjøre hvorfor. Når den bommet, var det like vanskelig å vite om det skyldtes metode, person eller tilfeldighet. Dette gjorde det utfordrende å trekke klare konklusjoner. Innenfor etterretning er pålitelighet avgjørende. Informasjon må kunne brukes operativt, ikke bare fascinere i ettertid.
Les mer om våre dyktige klarsynte her
Samtidig var det nettopp usikkerheten som holdt prosjektet i live. Det kunne ikke bekreftes, men heller ikke fullstendig avvises. I en tid der mye sto på spill, var dette nok til å fortsette. Ikke fordi man trodde fullt og helt, men fordi man ikke hadde råd til å ignorere noe som potensielt kunne gi et fortrinn.
Avslutningen uten endelig svar
På midten av 1990 tallet ble Project Stargate avsluttet. Evalueringene var nøkterne. Metodene ga ikke informasjon med tilstrekkelig presisjon eller forutsigbarhet til å brukes i praksis. Treffer forekom, men uten konsistens. Prosjektet ble derfor lagt ned, uten dramatikk og uten store offentlige forklaringer.
I ettertid har dokumenter blitt avgradert, og historien har funnet veien ut i offentligheten. Ikke som en sensasjon, men som et uvanlig eksempel på hvor langt institusjoner kan gå når usikkerheten er stor nok. Project Stargate står igjen som et eksperiment som ble gjennomført, evaluert og forlatt.
Ayla tolker dagens charms for deg hver dag
Hvorfor historien fortsatt lever
At Project Stargate fortsatt diskuteres, handler ikke om bevis for skjulte evner. Det handler om det uavklarte. Om grensene for menneskelig persepsjon, og om hvor lite vi fortsatt forstår av samspillet mellom bevissthet, intuisjon og mønstergjenkjenning. Selv i dag, med avansert teknologi og enorme datamengder, finnes det sider ved menneskelig erfaring som ikke lar seg fullt ut forklare.
Project Stargate befinner seg i grenselandet mellom forskning og forestilling. Mellom nysgjerrighet og nødvendighet. Det minner oss om at verden ikke alltid lar seg forstå gjennom det målbare alene, og at behovet for å vite noen ganger driver oss til å utforske spørsmål vi aldri helt får svar på.
