Naturens stille påminnelse

Morgendisen lå fremdeles tung og hvit over jordene da jeg gikk morgenturen min i dag, og den fuktige luften bar med seg lukten av våt jord og falmende løv. Jeg stoppet opp ved et gammelt, mektig tre som sto trygt forankret i skogkanten. Det slo meg, der jeg sto og betraktet de dype røttene og de sterke grenene, hvordan alt i naturen henger sammen og støtter hverandre i en stille, harmonisk balanse. Skogen krever ingenting, den bare gir rom for liv. Vi mennesker haster altfor ofte forbi disse små, vakre detaljene i vår evige jakt på noe annet. Vi glemmer av og til at vi også er en del av en større helhet. Men vi mennesker har fått en helt spesiell gave i fanget, et kraftfullt verktøy som kan skape små mirakler i hverandres hverdag hvis vi bare våger å bruke det riktig. Vi har fått stemmen vår. Vi har evnen til å forme gode, vakre og snille ord, og det bor en helt utrolig, healende kraft i det talte ordet.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Av veileder Magda

Kraften i å bli sett

Gjennom årene mine ved tarotkortene har jeg sittet ansikt til ansikt med så mange vakre, komplekse sjeler. Når vi setter oss ned sammen i det jeg liker å kalle «den beskyttede boblen», et rom kjemisk fritt for dom og forventninger, skjer det noe med folk. Og hvis det er én ting som går igjen hos oss alle, uansett hvem vi er, hvor vellykkede vi virker, eller hva vi bærer i den usynlige, tunge ryggsekken vår, så er det hvor dypt vi tørster etter å bli sett. Ekte sett. Ikke for det vi presterer på jobb, ikke for den polerte fasaden vi setter opp for å beskytte oss, men for dem vi egentlig er innerst inne.

Jeg sier det ofte, og jeg mener det av hele mitt hjerte: Kortene mine kan ikke trylle, og de fjerner ingen sorger på magisk vis. De kan gi innsikt, og de kan peke ut en retning når tåken ligger tykk og livet kjennes overveldende, men de er aldri den endelige løsningen på alt. Den virkelige magien, den vi alle faktisk har fri tilgang til hver eneste dag, ligger i hvordan vi velger å møte hverandre. Den ligger i det vi velger å si høyt.

Jeg skal være den aller første til å innrømme at jeg i mange år var altfor dårlig til akkurat dette. Jeg kunne gå forbi noen og tenke de varmeste og fineste ting om dem, men ordene stoppet på en måte bare opp i halsen. Kanskje var det en dum, ubegrunnet frykt for å virke påtrengende. Kanskje var jeg redd for å gjøre dem brydd, eller kanskje antok jeg feilaktig at de jo «selvfølgelig visste» hvor fantastiske de var fra før. Jeg er langt fra feilfri, og min egen usikkerhet har ofte stått i veien for å spre den gleden jeg egentlig ønsket å dele. Men å sitte på et genuint kompliment er som å pakke inn en nydelig, skinnende gave for deretter å gjemme den helt bakerst i det mørkeste skapet. Den gjør absolutt ingen nytte der inne. Et usagt kompliment varmer ingen andre hjerter enn ditt eget, og verden der ute trenger all den varmen den kan få.

Når ord blir til healing

Når vi derimot tar sats, våger å bryte stillheten og faktisk gir uttrykk for det fine vi ser i en annen sjel, skjer det noe utrolig vakkert i rommet. Bare tenk på hvordan det føles når noen ser deg, virkelig ser deg, og setter ord på det. Det å se et annet menneske i øynene og med rolig stemme si «du har en helt nydelig utstråling», «jeg beundrer den lune tålmodigheten din» eller «du får meg alltid til å føle meg trygg når jeg er rundt deg», er å overrekke ren, lysende energi. Du kan nesten fysisk se at skuldrene deres senker seg en millimeter eller to, og at blikket blir litt mykere. Du gir bort en ufiltrert del av din egen hjertevarme fra en sjel til en annen.

Og her kommer vi til det aller mest fascinerende i denne prosessen. Det rare er nemlig at når man tør å gjøre dette til en bevisst vane, begynner komplimentene plutselig å komme tilbake til deg som små gylne boomeranger av godhet.

Dette er universets dype, men likevel så enkle lov. Alt er energi i bevegelse, og alt henger sammen. Når du aktivt begynner å lete etter det vakre og ekte i menneskene rundt deg for å sette ord på det, endrer du rett og slett din egen frekvens. Du slutter å la deg styre av det som tapper deg, og blir i stedet et menneske som utstråler en inviterende varme. Vi trekkes alle mot denne varmen, nøyaktig slik markens blomster strekker seg opp mot den livgivende solen for å kunne springe ut i full blomst. Når du gjør det til en bevisst vane å dele ut disse gode, snille ordene, åpner du nemlig samtidig ditt eget hjerte for å kunne ta dem imot. Du skaper en magisk ringvirkning av godhet som sprer seg langt, langt utenfor det lille rommet dere står i. Du hever rett og slett vibrasjonen for alle involverte.

Små ord kan forandre et liv

Vi trenger virkelig ikke å vente på en stor, spesiell anledning, et jubileum eller en perfekt unnskyldning for å si noe pent. Livet er skjørt, og det skjer akkurat her og nå. La oss slutte å holde tilbake på det som bygger opp. Det koster oss absolutt ingenting å dele ut et vennlig ord til ekspeditøren i butikken som har stått på beina i timevis, til en venn som ser litt grå og sliten ut etter en tøff uke, eller til den trofaste partneren som kanskje har blitt litt usynlig i hverdagens evige kjas, mas og rutiner. La oss overøse hverandre med de gode, de vakre og de snille ordene vi uansett bærer på.

Sjekk ut min dyktige kollega Stine

Neste gang du kjenner at du tenker noe genuint og pent om et annet menneske, ber jeg deg om å stoppe opp i ett sekund. Kjenn etter om du kan la ordene få forlate leppene dine denne gangen. Slipp dem fri. Våg å være sårbar nok til å glede en annen. Det er en ubeskrivelig og utrolig healende kraft i det talte ordet. Ikke hold det igjen, la det få gjøre sin magi.

Klem Magda

Trenger du klarsynt veiledning?
Her finner du min profil og tilbakemeldinger