Fortellingen om en historie som kanskje rommer mer

Noen fortellinger sprer seg raskt fordi de berører spørsmål mennesker har undret seg over lenge. Teorien om Tartaria og den såkalte «Mud Flood» er en av dem. Den dukker opp i forum, videoer, gamle fotografier og lange samtaler mellom mennesker som forsøker å forstå enkelte merkelige spor fra fortiden. Et storslått rike skal ha eksistert, deler av verden skal ha blitt rammet av enorme mengder jord, leire eller sedimenter, og mye av det vi i dag betrakter som vanlig 1800-tallsarkitektur, skal ifølge teorien være rester etter noe langt eldre.

Trekk deg et gratis budskap

For noen er dette ren spekulasjon. Andre mener det finnes detaljer som fortjener et nærmere blikk før hele fortellingen avvises. Kanskje finnes det naturlige og godt dokumenterte forklaringer på det meste. Kanskje finnes det også deler av historien vi ikke kjenner like godt som vi liker å tro. Hva som faktisk skjedde, vil vi nok aldri få vite med full sikkerhet.

Der ideen har sitt utspring

Den moderne Tartaria-teorien fikk særlig oppmerksomhet på nettet i løpet av siste halvdel av 2010-tallet, men navnet Tartaria er langt eldre. På historiske kart finnes betegnelser som Tartary og Tartaria over enorme områder i Asia. Den etablerte forklaringen er at europeiske kartmakere brukte betegnelsen om store geografiske områder og forskjellige folkegrupper, ikke om ett skjult verdensrike.

Tilhengerne av teorien spør likevel om historien kan være mer sammensatt. Enkelte mener Tartaria var et langt mer organisert og teknologisk avansert samfunn enn det moderne historieskrivning forteller. I noen varianter av teorien skal samfunnet også ha behersket former for energi som senere gikk tapt. Kupler, spir og andre arkitektoniske elementer blir derfor tolket av enkelte som mulige deler av et gammelt energisystem.

Spor i fasaden eller naturlige forklaringer

Noe av det som har skapt størst interesse rundt Mud Flood-teorien, er gamle bygninger med vinduer, dører og utsmykninger som ligger delvis under dagens gatenivå. Slike eksempler finnes i en rekke eldre byer, og fotografier av utgravninger og gatearbeider har fått mange til å spørre hvorfor så mye arkitektur tilsynelatende befinner seg under bakken.

Vanlige historiske forklaringer peker blant annet på heving av gatenivå, kjelleretasjer, ombygginger, lokale oversvømmelser, sedimenter og omfattende byutvikling. Tilhengerne spør på sin side hvorfor lignende konstruksjoner og fotografier dukker opp så mange forskjellige steder. Kan alle forklares på samme måte, eller skjuler enkelte av dem historier vi ikke lenger kjenner?

Det betyr ikke nødvendigvis at en verdensomspennende søleflom fant sted. Men det er nettopp disse spørsmålene som gjør teorien fascinerende for mange.

Den store tildekkingen

En mer omfattende del av Tartaria-fortellingen hevder at historien senere ble skrevet om, og at eksisterende bygninger og teknologi ble overtatt av nye makthavere. Her beveger teorien seg inn på et område hvor dokumentasjonen blir langt mer usikker, og hvor forskjellige varianter av historien ofte motsier hverandre.

Likevel peker enkelte på verdensutstillingene på 1800-tallet. De enorme palassene, kuplene og monumentale byggverkene virker for noen nesten ufattelige når man ser dem på gamle fotografier. Tilhengerne spør hvordan slike områder kunne bygges så raskt med datidens teknologi, og hvorfor mange av bygningene senere ble revet.

Historiske kilder beskriver planleggingen og byggingen av mange av disse utstillingene, og flere konstruksjoner var laget av materialer beregnet på midlertidig bruk. Samtidig fortsetter fotografiene å fascinere. Når man ser størrelsen og detaljrikdommen, er det forståelig at noen stopper opp og stiller spørsmål.

Hvor mye av historien kjenner vi egentlig?

Dette er kanskje det mest interessante spørsmålet Tartaria-fortellingen etterlater. Ikke nødvendigvis om hele teorien er sann eller usann, men hvor sikre vi egentlig kan være på alle detaljer i fortiden.

Historien bygges gjennom dokumenter, fotografier, arkeologiske funn, kart og vitnesbyrd. Mye er godt dokumentert. Andre steder finnes det hull. Dokumenter forsvinner, bygninger rives, fotografier mister sin opprinnelige sammenheng, og senere generasjoner forsøker å sette bruddstykkene sammen.

Det åpner naturligvis også døren for feiltolkninger. Et gammelt fotografi kan se mystisk ut helt til man kjenner historien bak det. Samtidig kan nettopp slike bilder inspirere mennesker til å undersøke lokalhistorie, gamle kart og arkiver nærmere.

Mellom historie, teori og undring

Kanskje er det derfor Tartaria og Mud Flood nekter å forsvinne fra nettet. Fortellingen handler ikke bare om et mulig glemt rike. Den handler også om vår fascinasjon for det som kan ha gått tapt, og om følelsen av at verden en gang kan ha sett annerledes ut enn den gjør i dag.

Noen vil se gamle bygninger og finne helt naturlige forklaringer. Andre vil se de samme bygningene og lure på om det finnes et større puslespill bak dem. Ingen gamle vinduer under bakken eller fotografier av utgravninger beviser alene at Tartaria eksisterte slik teorien beskriver. Men de kan være utgangspunkt for spørsmål.

Hvorfor velge Purple Reading?

Hva som faktisk skjedde, vil vi nok aldri få vite i alle detaljer. Kanskje finnes det jordnære forklaringer på nesten alt. Kanskje finnes det kapitler av historien som er mindre komplette enn vi forestiller oss. Mellom disse ytterpunktene finnes det fortsatt god plass til nysgjerrighet.

For kanskje trenger vi ikke alltid bestemme oss med én gang. Noen ganger kan vi studere fotografiene, undersøke gamle kart, lese kildene og stille våre egne spørsmål. Historien blir ikke mindre interessant av at vi møter den med både et åpent sinn og et kritisk blikk.

Trenger du svar?
Se oversikten over alle våre klarsynte her