MAGASINET

Når noen fra familien fortsatt føles nær

Har du noen gang hørt et barn fortelle helt naturlig om noen som ingen andre kan se? Kanskje barnet snakker om en bestemor det aldri rakk å møte, peker mot et bestemt sted i rommet eller forteller om en person som kommer på besøk når det skal sove. For voksne kan slike historier være vanskelige å vite hva man skal gjøre med. Barnet selv virker ofte langt mindre opptatt av å finne en forklaring. For dem kan opplevelsen være like selvfølgelig som alt annet som skjer i deres verden.

Søke jobb på Purple Reading?

Innen mediumskap finnes en gammel forestilling om at enkelte avdøde familiemedlemmer holder seg nær et barn gjennom livet. Det kan være en besteforelder, oldeforelder, tante, onkel eller en annen fra slekten som barnet kanskje aldri møtte fysisk. Noen medium beskriver dette som et beskyttende nærvær, andre som en veileder eller ganske enkelt en kjær slektning som fortsatt følger med. Tanken er ikke at den avdøde skal styre barnets liv, men at kjærligheten og forbindelsen mellom generasjonene kan fortsette selv om den fysiske kontakten er borte.

Hvorfor barn ofte forbindes med det usynlige

Små barn møter verden på en annen måte enn voksne. De har ennå ikke lært å sortere alle opplevelser etter hva som er sannsynlig, logisk eller sosialt akseptabelt. Hvis de opplever noe, forteller de gjerne om det uten først å spørre seg selv om historien høres merkelig ut. Derfor har fortellinger om barn som ser eller sanser avdøde fått en helt spesiell plass innen både folketro og moderne spiritualitet.

Det finnes naturligvis mange mulige forklaringer på barns usynlige venner og levende forestillingsverden, og ikke enhver slik opplevelse trenger en spirituell forklaring. Men innen mediumskap legger man særlig merke til tilfellene hvor barnet forteller detaljer om en avdød person det tilsynelatende ikke kjenner historien til. Det kan være et navn, en væremåte, et særtrekk eller noe annet familien kjenner igjen. For dem som opplever dette, kan slike øyeblikk gi en sterk følelse av at forbindelsen mellom barnet og slekten strekker seg lenger enn det synlige.

Når den samme tilstedeværelsen dukker opp igjen senere

Det virkelig interessante kommer når barnet blir eldre. Enkelte medium forteller om voksne mennesker hvor den samme avdøde slektningen stadig viser seg under readinger, selv om personen selv ikke lenger husker opplevelsene fra barndommen. En bestefar som ble beskrevet som nærværende da barnet var lite, kan senere dukke opp igjen når det voksne barnebarnet står foran et stort valg. En avdød bestemor kan forbindes med flere forskjellige perioder i livet, som om hun har fulgt med fra sidelinjen hele veien.

I en spirituell forståelse trenger ikke kontakten være like tydelig gjennom alle livsfaser. Barnet kan være svært mottakelig tidlig, for deretter å lukke mer av dette ute når skole, venner og voksenliv tar større plass. Senere kan nærheten merkes på andre måter. En bestemt duft kan plutselig fylle rommet, en kjent sang kan dukke opp akkurat når personen trenger den, eller følelsen av et bestemt familiemedlem kan bli uvanlig sterk i forbindelse med et viktig øyeblikk.

Beskytteren griper ikke nødvendigvis inn i alt

Hvis en avdød følger et menneske gjennom livet, betyr det heller ikke at vedkommende fjerner alle vanskeligheter. Dette er en viktig forskjell. En åndelig beskytter beskrives ikke nødvendigvis som noen som rydder veien og sørger for at ingenting vondt skjer. Livet inneholder fortsatt tap, feiltrinn, kjærlighetssorg og perioder hvor vi ikke aner hvilken retning vi skal velge.

Nærværet beskrives heller som en stille støtte. Kanskje mer som den følelsen vi kan ha av at noen står bak oss og heier, uten å ta valgene for oss. Innen mediumskap fortelles det ofte at avdøde familiemedlemmer kommer tydeligere frem når personen står ved et veiskille, opplever sorg eller trenger å bli minnet om sin egen styrke. De lever ikke livet for oss. De kan, ifølge denne forståelsen, bare følge oss mens vi gjør det selv.

Fra barnet de voktet til den voksne som husker

Det kan være spesielt sterkt når et menneske senere i livet begynner å forstå opplevelser fra barndommen på en ny måte. Det som en gang bare var en merkelig følelse av at noen satt ved sengekanten, kan få en annen betydning når gamle familiebilder kommer frem eller historier blir fortalt. Kanskje kjenner man igjen et ansikt, et navn eller en detalj som plutselig gjør den gamle opplevelsen langt mer personlig.

For noen blir dette også en måte å kjenne tilhørighet til mennesker de aldri fikk møte. Vi er alle del av en familiehistorie som begynte lenge før oss. Enten man tolker forbindelsen spirituelt eller ser den som en sterk følelsesmessig tilknytning til egen slekt, kan tanken på disse båndene gi en egen trygghet. Mennesker forsvinner, men sporene etter dem kan fortsette gjennom historier, minner, personlighetstrekk og den kjærligheten som bæres videre fra én generasjon til den neste.

Kanskje kjærligheten ikke følger de samme grensene som livet

Ingen kan med sikkerhet slå fast hva som skjer med forbindelsen mellom mennesker etter døden. Mediumskap bygger på spirituelle erfaringer og tolkninger, ikke på noe som kan bevises på samme måte som en fysisk hendelse. Likevel finnes det utallige mennesker som beskriver en sterk opplevelse av at en avdød slektning fortsatt er nær, noen ganger helt siden barndommen.

Trekk deg et tarotkort

Kanskje er det nettopp derfor tanken om den livslange beskytteren har overlevd gjennom så mange generasjoner. Den handler om noe svært menneskelig: håpet om at kjærligheten ikke bare forsvinner fordi et liv tar slutt. At bestefaren du aldri møtte kan ha kjent deg på sin måte. At bestemoren som holdt deg som baby fortsatt kan føles nær når du selv har blitt voksen. Og at noen av båndene mellom mennesker kanskje ikke måles i hvor mange år vi faktisk fikk sammen.

For dem som tror på mediumskap, kan svaret derfor være ja. En avdød kan følge et barn gjennom mange forskjellige faser av livet, stille i bakgrunnen, uten å kreve oppmerksomhet. Ikke som en skygge man skal være redd for, men som en gammel og kjent hånd på skulderen når livet krever litt ekstra mot.

Står du fast?
Snakk med våre klarsynte i dag

Sentralbordet