Når ingenting lenger føles som det pleide

Har du noen gang sett deg omkring i ditt eget liv, på jobben du har, relasjonene du opprettholder, pliktene du utfører og måten du møter hverdagen på, og plutselig kjent på en merkelig fremmedgjøring? Det er som å ta på seg et plagg som pleide å sitte perfekt, men som nå kjennes stramt og begrensende. Du gjør de samme tingene, treffer de samme menneskene og fyller de samme rollene som før, men noe på innsiden lengter etter noe annet.

Hvorfor jeg har Purple Reading som arbeidsplass

Av veileder Mina

Mange møter denne fasen med dårlig samvittighet eller uro. Du tenker kanskje at du burde være fornøyd. Livet fungerer jo på papiret, og kanskje har du til og med mye av det du tidligere ønsket deg. Likevel mangler den gamle følelsen av mening. I en spirituell forståelse kan dette være et tegn på at sjelen har vokst. Du har utviklet deg og lagt bak deg en versjon av deg selv som en gang trengte de gamle rammene. Når livet begynner å føles for trangt, trenger det derfor ikke bety at noe er galt. Kanskje trenger du ganske enkelt mer plass til den du har blitt.

Når du prøver å passe inn i gamle bokser

Før vi tør å innrømme at vi har vokst ut av noe, forsøker vi ofte å presse oss selv tilbake på plass. Vi biter tennene sammen, skjerper oss og prøver å finne tilbake til den gamle motivasjonen. «Jeg burde jo være fornøyd», tenker vi. Dermed bruker vi stadig mer energi på å få det gamle livet til å føles riktig igjen, selv om noe inni oss allerede har begynt å bevege seg videre.

Denne kampen kan bli slitsom. Når du bruker mye av energien din på å opprettholde roller som ikke lenger passer, kan hverdagen begynne å føles tyngre enn den egentlig er. Du blir lettere irritert, mister entusiasmen for ting du tidligere gledet deg til, eller kjenner at plikter som en gang var enkle plutselig krever uforholdsmessig mye av deg.

Det betyr ikke nødvendigvis at du skal rive ned hele livet og begynne på nytt. Men følelsen kan være verdt å lytte til. Kanskje trenger enkelte deler av livet bare å justeres. Kanskje må noen forventninger bort. Og kanskje finnes det roller du har spilt så lenge at du nesten har glemt at du faktisk kan velge å legge dem fra deg.

Når relasjonene begynner å skurre

Et naturlig og ofte smertefullt resultat av personlig vekst er at enkelte relasjoner begynner å føles annerledes. Menneskene rundt oss er vant til å møte en bestemt versjon av oss, den tålmodige, den alltid hjelpsomme, den flinke, den sterke eller den som aldri lager problemer. Når du begynner å forandre deg, forandrer også dynamikken mellom dere seg.

Kanskje sier du nei der du tidligere automatisk sa ja. Du slutter å være tilgjengelig hele tiden, eller begynner å si høyt hva du faktisk mener. Kanskje ønsker du dypere samtaler, mer gjensidighet eller rett og slett mer plass. For mennesker som var komfortable med den gamle versjonen av deg, kan dette oppleves uvant.

Det betyr ikke at alle gamle relasjoner må avsluttes når du utvikler deg. Mange mennesker vokser sammen og finner nye måter å møte hverandre på. Men noen relasjoner var kanskje bygget rundt en rolle du ikke lenger ønsker å fylle. Da kan du begynne å se forskjellen mellom mennesker som setter pris på hele deg, og mennesker som først og fremst satte pris på det du gjorde for dem.

Når du ikke lenger kjenner igjen deg selv

Noe av det mest forvirrende ved denne fasen er at du heller ikke nødvendigvis vet hvem du er på vei til å bli. Du vet bare at den gamle utgaven ikke passer lenger. Interessen for enkelte ting forsvinner, gamle mål mister betydning, og planer du tidligere var sikker på, kan plutselig virke fremmede.

Dette mellomrommet kan være ubehagelig fordi vi gjerne vil kunne definere oss selv. Vi vil vite hva vi ønsker, hvor vi skal og hvem vi er. Men personlig vekst kommer ikke alltid med et ferdig kart. Noen ganger må den gamle identiteten få løsne før den nye rekker å finne formen sin.

Det kan derfor være fristende å fylle tomrommet raskt. En ny jobb, en ny relasjon, et nytt prosjekt eller enda flere plikter kan gi en midlertidig følelse av retning. Men kanskje er det nettopp stillheten mellom det gamle og det nye som trenger å få eksistere en stund.

Å stå i tomrommet før det nye tar form

Når gamle roller og forventninger slipper taket, kan vi havne i et slags ingenmannsland. Det gamle føles feil, mens det nye ennå ikke er tydelig. Det er gjerne her fristelsen til å løpe tilbake til det kjente blir sterkest. Selv en trang ramme kan føles trygg når alternativet er å ikke vite hva som kommer.

Men hvis du klarer å bli værende litt i dette tomrommet uten umiddelbart å fylle det, kan du begynne å høre din egen stemme tydeligere. Hva ønsker du når du ikke forsøker å tilfredsstille andre? Hvilke mennesker gir deg faktisk energi? Hva savner du? Og hvilke deler av det gamle livet holder du fast i bare fordi de er kjente?

Gratis tarotkurs: Helt uten påmelding eller registrering

Du trenger ikke ha alle svarene med en gang. Noen ganger er det nok å erkjenne at du har forandret deg. Gi deg selv lov til å vokse uten å presse den nye utgaven av deg inn i de samme gamle rammene.

Kanskje har ikke livet blitt for lite. Kanskje har du bare blitt større.

Klem Mina

Står du fast?
Jeg hjelper deg gjerne med svar