Når desperasjonen slipper taket og klarheten får plass

Har du noen gang tenkt så lenge og intenst på et problem at du til slutt ikke lenger vet hva du egentlig mener? Du går gjennom den samme samtalen igjen og igjen, vurderer alle mulige utfall og forsøker å finne den ene løsningen som skal få alt til å falle på plass. Likevel blir du ikke klokere. Jo hardere du leter etter svaret, desto mer uklart virker det. Det er litt som å røre rundt i en bekk full av gjørme. Fortsetter du å røre, får vannet aldri tid til å klarne.

Vi har lett for å tro at alle problemer kan løses dersom vi bare tenker hardt nok. Men når det gjelder relasjoner, store livsvalg og spørsmål som berører oss følelsesmessig, fungerer det ikke alltid slik. Noen svar trenger tid før de blir tydelige. Kanskje mangler du informasjon, kanskje følelsene står for tett på, eller kanskje du ganske enkelt er så sliten av hele problemstillingen at du ikke lenger klarer å se den klart. Da kan det mest fornuftige faktisk være å slutte å lete en stund.

Hvorfor jeg har Purple Reading som arbeidsplass

Av veileder Mina

Når overtenkingen bare skaper flere spørsmål

Overtenking har en irriterende egenskap: Den gir oss følelsen av at vi arbeider med problemet, selv når vi egentlig bare går rundt i den samme sirkelen. Du vurderer hva som ble sagt, hva som kunne vært ment, hva som kanskje skjer neste uke og hva du burde gjøre dersom det ene eller det andre inntreffer. Ett spørsmål blir raskt til fem nye, og plutselig forsøker du å løse problemer som ennå ikke engang finnes.

Det er vanskelig å høre magefølelsen når hodet samtidig presenterer tjue forskjellige scenarioer. Derfor kan jakten på sikkerhet ende med å skape det motsatte. Du blir mer usikker enn da du startet. Det betyr ikke at du aldri skal analysere en vanskelig situasjon. Refleksjon er nyttig. Men det kommer et punkt hvor du ikke lenger undersøker problemet, du bare gjentar det. Å kjenne igjen dette punktet kan være forskjellen på nyttig ettertanke og flere timer med tankekjør som ikke fører noe sted.

Avstand kan gjøre det kompliserte langt enklere

Når du står med nesen helt inntil et problem, ser du gjerne bare problemet. Litt avstand kan forandre perspektivet overraskende mye. Det kan være en lang tur uten telefon, noen timer med noe helt annet eller et bevisst valg om å la spørsmålet ligge til neste dag. Du trenger ikke løse alt før du legger deg bare fordi hjernen din insisterer på at dette selvfølgelig er den perfekte tiden å gjennomgå hele livet på nytt.

Når oppmerksomheten får hvile et annet sted, fortsetter hjernen å bearbeide inntrykk i bakgrunnen. Derfor kjenner mange igjen opplevelsen av at en løsning plutselig dukker opp i dusjen, på tur eller mens de holder på med noe helt hverdagslig. Svaret kom ikke nødvendigvis ut av ingenting. Du sluttet bare å presse så hardt at det endelig fikk plass til å komme frem.

Du trenger ikke spørre alle andre heller

Når vi ikke finner svaret selv, er det fristende å samle inn meninger. Vi spør venner, familie og kanskje flere forskjellige mennesker om hva de ville gjort. Ett råd kan være nyttig, men ti forskjellige råd kan gjøre situasjonen enda mer uoversiktlig. Alle svarer ut fra sine egne erfaringer, grenser og frykter, og plutselig sitter du ikke bare med dine egne tanker, men med alle andres i tillegg.

Noen ganger trenger du derfor å lukke døren litt for omverdenen og spørre hva du selv mener før du henter inn enda en vurdering. Hva ville du valgt dersom ingen andre skulle kommentere valget etterpå? Hvilket alternativ gir mest ro når du forestiller deg det? Og finnes det kanskje noe du allerede vet, men som du fortsetter å lete etter et annet svar på fordi sannheten er vanskelig å akseptere?

Stillheten gir intuisjonen bedre arbeidsforhold

Intuisjon kommer sjelden med lange argumenter og ferdigskrevne begrunnelser. Den kan vise seg som en enkel fornemmelse av at noe er riktig eller galt, en tanke som vender tilbake når du er rolig, eller en følelse av lettelse når du forestiller deg én bestemt retning. Det betyr ikke at enhver spontan følelse skal behandles som en fasit. Frykt og gamle erfaringer kan også snakke ganske høyt.

Derfor trenger intuisjonen nettopp ro. Når du gir deg selv tid, blir det lettere å skille den vedvarende følelsen fra den øyeblikkelige panikken. Det som virket helt nødvendig å avgjøre på mandag, kan se ganske annerledes ut på onsdag. Ikke fordi du har ignorert problemet, men fordi følelsene har fått tid til å legge seg nok til at du kan se hva som faktisk ligger der.

Noen svar trenger rett og slett tid

Det finnes spørsmål du ikke kan tenke deg frem til i løpet av én kveld. Kanskje trenger situasjonen å utvikle seg litt før du vet hva du ønsker. Kanskje må et annet menneske vise gjennom handling hva ordene deres egentlig betyr. Eller kanskje du selv trenger å bli ferdig med en følelse før du klarer å ta et valg du kan stå støtt i.

Gratis tarotkurs: Helt uten påmelding eller registrering

Neste gang du kjenner at hodet begynner å koke av ubesvarte spørsmål, prøv derfor noe annet enn å lete enda hardere. Legg spørsmålet fra deg en stund. Gjør noe helt vanlig. Sov på det. Gå ut. La kroppen og tankene få litt fred.

Du trenger ikke alltid jage etter klarheten. Noen ganger kommer den først når du har vært stille lenge nok til å oppdage at svaret allerede har begynt å finne veien frem.

Klem Mina

Står du fast?
Jeg hjelper deg gjerne med svar