Reisen inn i mørketiden og naturens egen rytme

Jeg sitter her ved kjøkkenbordet med en rykende kopp kaffe som har en lei tendens til å bli kald mens jeg stirrer ut mot vannet der svaneparet pleier å holde til. Nå er det plutselig så stilt og tomt der ute. Det har blitt mørkere, og luften er kjølig og krystallklar. Det er oktober, klarhetens måned, hvor himmelen strekker seg høy og gjennomsiktig blå over fjelltoppene her nord.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Av veileder Maiken

Luften kjennes frisk, mens bakken utenfor bugner av tunge, rike høstfarger i brunt, gult og brent oransje. Men svanevannet har mistet sine faste gjester. De har bredt ut de store vingene sine og lagt ut på den lange reisen sørover. Det er en egen vemodig skjønnhet i denne avreisen. Naturen går videre i sin rytme, mens vi mennesker ofte har så utrolig vanskelig for å akseptere at også våre egne liv skifter form.

Fuglemoderen som følger sesongene

Det er som om fuglene glemmer hverdagens små uvennskaper og følger en gammel, moderlig rytme som skal føre dem tilbake når sommeren kommer. Og for noen farger naturen bærer med seg på veien! Hele Moder Jords palett av grønt, rødt, blått og brunt smelter sammen i en stor symfoni. Den hvisker til oss om å huske at jorden er vårt hjem, både for det minste krypet i gresset og for de store flokkene med trekkfugler over slettene.

Jeg har alltid følt meg dypt forbundet med alle disse uttrykkene til Moder Jord, uansett hvor på kloden vi befinner oss. Når livet kjennes litt for bråkete og hodet er fullt av støy fra regninger og meninger, får jeg lyst til å legge meg ned med øret mot bakken. Bare la jorden være der og slutte å late som om jeg vet best. Det er forbausende godt å gi hodet en liten pause fra rollen som verdens midtpunkt.

Å finne roen i Moder Jord og urkraften

Jeg lar gresset og jorden bære meg, som en liten fugl trygt plassert i et kjempestort reir. Tanken på alle menneskene som har vandret her før oss, gir meg en egen ro. Samisk kultur har dype bånd til naturen, årstidene og reinen. I fortellingen om Fuglemoder møter vi også reisen mellom det varme Barbmolandet i sør og landet her nord, en ferd som knytter fuglene til årets skiftende tider.

Slik hun fremstilles i fortellingen, råder Fuglemoder over trekkfuglene og deres reiser. Guorga, den store hannfuglen fra sør, forbindes med ferden tilbake når våren våkner i Sameland. For meg blir fuglene et bilde på fasene i menneskelivet, fra fødsel og vekst til modning, avskjed og død. De minner meg om at det finnes en tid for å bli, en tid for å reise og en tid for å vende tilbake.

Gi deg hen til væren og hjerteformasjonen

Slik beveger flokkene seg over himmelhvelvet, i formasjoner som stadig endrer seg. Gjessene strekker vingene og danner store vinkler over landskapet. Av og til kan det et øyeblikk se ut som et hjerte der oppe i det blå. Er det ikke helt fantastisk å få være en liten del av noe som er så mye større enn en selv? Jeg blir sittende og se etter dem lenge etter at de har forsvunnet.

Her er forskjellen: Slik leser de erfarne mellom linjene i tarot

Vi trenger ikke å forstå hver bevegelse for å kjenne oss berørt av den. Noen ganger kan vi bare puste, ta imot og gi oss hen til øyeblikket. Kaffekoppen har kanskje rukket å bli kald igjen, men det gjør ikke så mye. Vannet ligger der fremdeles, og høsten har sin egen skjønnhet, også uten svaneparet. Jeg øver meg på å la det være nok, å være her mens årstiden går sin gang, med plass til både savnet og forventningen om det som en dag vender tilbake.

Varm klem fra Maiken

Trenger du klarsynt veiledning?
Ta gjerne turen innom min profil