MAGASINET

Når meditasjon gir deg mer uro enn avslapning

Vi har alle hørt om fordelene ved meditasjon. Reklamer, podkaster og selvhjelpsbøker forteller oss hvordan noen minutter i stillhet kan gi indre fred, mindre stress og bedre balanse i hverdagen. Du setter deg derfor godt til rette, lukker øynene og forsøker å konsentrere deg om pusten. Men i stedet for den behagelige roen du hadde sett for deg, skjer det stikk motsatte. Tankene begynner å løpe løpsk, hjertet banker raskere, og du kjenner en uro i kroppen som bare blir sterkere jo lenger du sitter stille. Plutselig får du lyst til å reise deg, finne telefonen eller gjøre noe helt annet.

Trekk deg et budskap her

Kanskje begynner du å lure på om du gjør noe feil. Alle andre snakker jo om hvor avslappende meditasjon er, så hvorfor blir du bare mer stresset? Det kan være frustrerende, særlig hvis du allerede har en travel hverdag og virkelig trenger en pause. Men meditasjon oppleves ikke likt av alle. Noen finner ro nesten med en gang, mens andre blir mer oppmerksomme på bekymringer, kroppslige spenninger og følelser de vanligvis ikke legger merke til. Det betyr ikke nødvendigvis at meditasjon er feil for deg, men kanskje at du trenger en annen tilnærming enn den du har forsøkt hittil.

Når stillheten gir plass til tankene du har skjøvet bort

For å forstå hvorfor meditasjon kan vekke uro, kan det være nyttig å se på hvordan vi vanligvis lever. Mange av oss fyller dagene med arbeid, skjermer, samtaler, praktiske gjøremål og andre aktiviteter som holder oppmerksomheten opptatt. Kanskje setter du på en podkast når du lager middag, sjekker telefonen når du venter på bussen, eller ser på TV helt til du legger deg. Det er sjelden vi sitter helt stille uten noe som krever oppmerksomheten vår. Når du plutselig fjerner alle disse inntrykkene, kan tankene du vanligvis skyver til side, bli langt tydeligere.

Kanskje begynner du å tenke på en vanskelig samtale du hadde tidligere på dagen, en regning du gruer deg til å betale, eller en relasjon som har bekymret deg lenge. Det kan føles som om meditasjonen skaper disse tankene, men ofte handler det om at du nå legger bedre merke til dem. Når du ikke lenger har noe som distraherer deg, får bekymringene større plass i oppmerksomheten. For noen kan dette være nyttig, mens andre opplever det som overveldende. Særlig dersom du allerede er stresset eller har mye å tenke på, kan stillheten gjøre det vanskeligere å finne den roen du hadde håpet på.

Kroppen kan reagere når du plutselig setter ned tempoet

Det er ikke bare tankene som kan bli mer merkbare under meditasjon. Kroppen kan også reagere på at du plutselig sitter stille og retter oppmerksomheten innover. Kanskje oppdager du at skuldrene er anspente, at du holder pusten uten å være klar over det, eller at beina begynner å krible. Når du vanligvis er opptatt med forskjellige aktiviteter, legger du kanskje ikke merke til slike små signaler. Men under meditasjon kan de bli vanskelige å overse, særlig hvis du forsøker å sitte helt stille over lengre tid.

Noen opplever også at det å fokusere på pusten gjør dem mer urolige. De begynner å kontrollere hvert åndedrag, bekymrer seg for om de puster riktig, eller blir svært oppmerksomme på hjerteslagene sine. For mennesker som er følsomme for kroppslige fornemmelser, kan dette forsterke ubehaget. Det betyr ikke at kroppen nødvendigvis forsøker å frigjøre gamle spenninger eller at noe spesielt er i ferd med å skje. Noen ganger er forklaringen ganske enkelt at oppmerksomheten på kroppen blir så sterk at vanlige fornemmelser oppleves mer intense enn ellers.

Du trenger ikke tvinge deg gjennom ubehaget

Når uroen melder seg, kan det være fristende å tenke at du bare må holde ut litt lenger. Kanskje har du hørt at meditasjon handler om å møte vanskelige følelser uten å flykte fra dem, og derfor forsøker du å bli sittende selv om ubehaget øker. Men det er viktig å skille mellom vanlig rastløshet og reaksjoner som blir så sterke at du føler deg utrygg. Meditasjon skal ikke være en konkurranse i å tåle mest mulig ubehag, og du trenger ikke presse deg gjennom en øvelse som gjør deg stadig mer engstelig.

Hvis du merker at tankene løper løpsk eller kroppen blir anspent, kan du forsøke å åpne øynene, endre sittestilling eller rette oppmerksomheten mot noe rundt deg. Kanskje hjelper det å kjenne føttene mot gulvet, lytte til lydene i rommet eller ta en liten pause. Du kan også prøve kortere meditasjoner på bare ett eller to minutter. For noen fungerer det bedre å meditere mens de går en rolig tur, fremfor å sitte stille med lukkede øyne. Det finnes mange måter å øve på tilstedeværelse på, og du trenger ikke følge én bestemt metode for at det skal være verdifullt.

Finn en meditasjonsform som passer for deg

Mange tror at en vellykket meditasjon betyr at tankene skal forsvinne helt, og at kroppen skal føles avslappet fra første stund. Men det er sjelden slik det fungerer. Tankene kommer og går, og noen dager vil du være mer rastløs enn andre. Kanskje har du sovet dårlig, hatt en krevende dag eller bekymret deg for noe som ennå ikke er avklart. Da er det naturlig at også meditasjonen oppleves annerledes. Du trenger ikke vurdere hver eneste øvelse ut fra hvor rolig du klarte å bli.

Kan tarot svare på om eksen kommer tilbake?

Det viktigste er å finne en form som føles trygg og overkommelig. Kanskje liker du guidede meditasjoner der noen snakker rolig til deg, eller kanskje foretrekker du å sitte med åpne øyne og betrakte naturen. Andre finner større ro gjennom enkle pusteøvelser, rolig bevegelse eller ved å lytte til musikk. Dersom meditasjon gjentatte ganger utløser sterk angst, panikk eller andre plagsomme reaksjoner, kan det være klokt å stoppe og snakke med helsepersonell om hvordan du har det.

Meditasjon trenger ikke være vanskelig, og du behøver heller ikke mestre den på en bestemt måte. Noen ganger kan det være nok å sette av noen minutter til deg selv, uten forventninger om at du skal føle noe spesielt. Kanskje finner du etter hvert en metode som gir deg ro, eller kanskje oppdager du at andre former for avslapning passer bedre. Det viktigste er at du tar hensyn til dine egne behov og ikke gjør enda en aktivitet til noe du føler at du må prestere.

Står du fast?
For å snakke med en av våre dyktige veiledere, ring 21006138.

Sentralbordet