Hvorfor det å se verden gjennom et annet menneske kan forandre alt
Vi går gjennom livet med et par usynlige briller limt til ansiktet. Glassene er slipt av våre egne erfaringer, oppvekst, sår, gleder, verdier og den historien vi har fortalt oss selv om hvem vi er. Fordi vi ser alt gjennom disse glassene, tror vi automatisk at det vi opplever, er selve objektivitetens fasit. Når vi krangler, diskuterer eller ser på et annet menneske som gjør noe uforståelig, tar vi det for gitt at vår versjon av virkeligheten er den eneste sanne.
Å insistere på at ens eget perspektiv er det universelle sentrum, er kilden til nesten all menneskelig konflikt. Men hva om den dypeste formen for modning og frihet ikke handler om å forsvare egne briller til døden, men om å ha mot til å ta dem av seg og prøve noen helt annerledes?

Av veileder Mina
Vår egen virkelighet som det eneste sanne fengsel
Det er en dyp, menneskelig komfort i å ha rett. Å dele verden inn i svart og hvitt, i de som forstår og de som tar feil, gir en falsk trygghet. Det skjermer oss for det ubehagelige i at virkeligheten er uendelig mye mer kompleks enn det vår lille hjerne klarer å begripe. Når vi møter mennesker som mener noe helt annet enn oss, som handler på måter vi aldri ville funnet på, eller som reagerer med sinne på ting vi opplever som bagateller, hopper sinnet umiddelbart til forsvar. Vi dømmer. Vi konkluderer med at de er urimelige, vanskelige eller ute av sjakk.
Men i det sekundet vi stenger av for det ukjente perspektivet, bygger vi et mentalt fengsel rundt oss selv. Vi blir fanget i vår egen begrensede væremåte. Å nekte å se verden gjennom noen andres briller handler sjelden om at vi forsvarer en edel sannhet; det handler om en dyp, ubevisst frykt. For hva skjer hvis vi faktisk forstår hvorfor den andre personen handler slik de gjør? Hva om deres synspunkt tvinger oss til å innse at vi selv har tatt feil, at våre egne reaksjoner var basert på misforståelser, eller at verden ikke oppfører seg slik vi har bestemt at den skal gjøre?
Å stige ut av sitt eget ekkokammer
Å låne noen andres briller betyr ikke at du må være enig i alt de står for, eller at du skal slette dine egne grenser og verdier. Det er her mange misforstår. De tror at empati og perspektivskifte er det samme som underkastelse – at hvis du prøver å forstå en motstander eller en partner du er uenig med, så har du tapt.
Tvert imot er det stikk motsatt. Det krever en enorm indre styrke og et modent ego å kunne tåle å se verden fra et helt annet ståsted uten å miste seg selv i prosessen. Når du tør å lytte genuint, ikke bare for å vente på din tur til å snakke, men for å faktisk forstå hvordan landskapet ser ut fra deres øyne, skjer det noe magisk. Den steile konflikten mister sin næring. Du oppdager kanskje at det som så ut som ondskap eller arroganse fra din side, i virkeligheten handlet om dyp usikkerhet, redsel eller et sett med helt andre erfaringer som du aldri har måttet bære på.
Da forståelsen oppløser bitterheten
Tenk på de gangene du har stått fast i en dyp konflikt med et menneske du er glad i. Dere står på hver sin side av en usynlig skyttergrav og kaster argumenter på hverandre, og jo hardere dere kaster, jo lenger unna hverandre kommer dere. Ingenting rikker seg. Helt til det kanskje kommer et øyeblikk – i en bisetning, en tåre eller en ærlig innrømmelse – der den andre personen slipper guarden ned og viser deg sin virkelighet. Du får et glimt av hvordan hverdagen deres kjennes, hva de er redde for, og hvorfor de reagerer som de gjør.
I det sekundet fordamper ofte den piggete bitterheten. Du blir ikke nødvendigvis enig med dem, men du forstår. Og den forståelsen forandrer dynamikken fullstendig. Du innser at de ikke handlet for å såre deg med vilje, men fordi de kjempet sin egen usynlige krig som du ikke ante noe om.
Å velge fleksibilitet fremfor steilhet
Å tre på seg noen andres briller med jevne mellomrom er den ypperste formen for mental hygiene. Det minner oss om at vårt eget perspektiv bare er ett av milliarder av vinduer ut mot det samme universet. Når vi tør å løfte blikket, lytte dypere og strekke oss mot en annen persons virkelighet, utvider vi vår egen sjel. Vi blir ikke mindre av det; vi blir uendelig mye større. Neste gang du står i en fastlåst uenighet eller kjenner at sinnet brenner over noen som oppfører seg uforståelig, kan du stoppe opp et øyeblikk. Ta av deg dine egne briller, pust med magen, og tør å se verden slik den ser ut fra deres øyne. Det kan hende det forandrer hele bildet.
Står du midt i et vanskelig veiskille og lurer på om du skal holde fast, gi slipp eller våge å begynne på nytt, er våre dyktige og erfarne veiledere klare for en personlig samtale på telefon 21006138.
Se hvilke veiledere som er pålogget nå