Når noe i deg våkner

Har du noen gang sittet med kaffekoppen i en helt vanlig stue, mens alt i livet egentlig er bra, og så plutselig kjenner et lite stikk i brystet? Det er ikke sorg, og det er ikke misnøye. Det er bare en stille påminnelse om at det finnes en dør i deg som står på gløtt mot noe større.

Denne lengselen er ikke en feil å kjenne på. Det er ikke et tegn på at du er utakknemlig for det du har, eller at du må forandre på alt i livet ditt. Det er rett og slett bare sjelen din som strekker på litt beina.

Fra nymåne til fullmåne: følg hele månesyklusen

Et kompass for hjertet

Vi mennesker er rare sånn. Vi trenger tak over hodet, mat på bordet og folk som er glade i oss. Men selv når alt det er på plass, hender det at vi stopper opp og ser mot horisonten. Det er som om vi har et indre kompass som ikke peker mot nord, men oppover.

Dette draget mot noe “høyere” trenger ikke å handle om store religiøse sannheter eller kompliserte filosofier. Ofte handler det bare om behovet for å føle seg som en del av noe som er større enn oss selv, enten det er stjernehimmelen, historien som kom før oss, eller de usynlige båndene mellom mennesker. Det er en lengsel etter den magien vi som barn trodde var overalt, men som vi som voksne har lært oss å kalle “tilfeldigheter”.

Når hverdagen får dype lommer

Mange av oss prøver å fikse denne følelsen med travelhet. Vi tenker at hvis vi bare får bedre rutiner, trener mer eller kjøper noe nytt, så vil den diffuse uroen forsvinne. Men denne lengselen kan nemmelig ikke “fikses”, for den er ikke et problem. Den er en gave.

Når du tør å innrømme for deg selv at “ja, jeg lengter etter noe mer enn bare regninger og logistikk”, så skjer det noe med hverdagen din. Den blir ikke nødvendigvis annerledes, men den får dypere lommer. Du begynner å legge merke til lyset som faller gjennom vinduet på en ny måte. Du lytter litt nøyere til stillheten. Du forstår at livet ikke bare er en flate du skal løpe over, men et rom du skal bo i.

Hvorfor jobbe på Purple Reading?

Å stå støtt, men se langt

Det er en misforståelse at man må være virkelighetsfjern for å være et søkende menneske. Den fineste måten å leve på er kanskje å ha skitne negler fordi man jobber i hagen, og samtidig ha et hjerte som snakker med stjernene.

Vi trenger ikke å velge mellom det praktiske og det mystiske. Vi kan være både foreldre, naboer og ansatte, og samtidig bære på en hemmelighet om at vi hører til et sted vi ikke helt kan se ennå. Det er helt greit å ikke ha ord for hva du leter etter. Kanskje er det selve letingen som er poenget.

Neste gang du kjenner det draget oppover, så ikke prøv å forklare det bort. Ikke kall det ulogisk. Bare pust det inn, smil litt for deg selv, og la det være en påminnelse om at du er laget av mer enn bare hverdag. Du er også laget av lengsel, og det er kanskje det mest menneskelige som finnes.

Klem fra Mina

Står du fast og søker retning?
Mina er en dyktig klarsynt veileder som kan hjelpe deg