En stor, stor erkeengel blåser tåke fra en svær og lang trompet med langt munnstykke fra et uvisst sted litt bak den runde vide horisonten jeg kikker ut på. Toppen av denne runde kalenderen – årshjulet som utsikten fra vinduet mitt representerer… Selve den langstrakte og vide horisonten, det gråbleke stille havet, de skjulte fjellene, landskapet foran – framfor… hele veien ned mot mitt hus.

Jeg vet at Sandalphon ligger langstrakt bak langs fjellene. Han er en overveldende stor engel som fyller rommet og landskapet med sin mektige nærvær. Trompeten hans røyklegger hele horisonten med denne tette, hellige tåken. En svær lang nordlandstrompet som strekker seg langt gjennom både tid og dimensjoner. Landskapet står nå ved den definitive slutten av årstiden hvor vi gjør opp et ærlig regnskap for hvor vi står i livet, og hvor vi samler trådene før mørket og den dype vinteren omsider tar over.

Sandalphon viser seg denne formiddagen for å framheve nye perspektiver og dype dimensjoner, og for å gi meg og oss alle en grunnleggende ro og trygghet inni oss i selve øyeblikket. Sandalphon bærer våre stilleste bønner og dypeste tanker med seg direkte opp til himmelen. Til den gyldne tronen. I de enorme hendene sine, eller idet han blåser dem opp mot himmelen med sin mektige trompet i en hellig og rungende symfoni.

Han har bevitnet at beina i vår fysiske kropp, små og ørsmå som det kan virke, blir til i mors liv og velsignet det lille mirakelet ekstra. Han vet kjønn på hvert foster og kjenner hver eneste sjel som velger å stige ned på jorden. Sandalphon har skrevet deg i livets bok og holder rede på den med uendelig omsorg. Hans kropp er enorm siden den rommer dine aller dypeste mysterier i forbindelse med selve skapelsen av oss. Det tar oss mennesker flere hundre år å skulle gå hele lengden av hans kropp utstrakt i himmelen, og det tar omtrent sytti år å gå rundt i hans øre fra toppen av hans øre og ned til øreflippen og rundt i en uendelig sirkel.

Han bærer budskap om å lytte innover. Innover i oss selv, langt forbi all hverdagsstøy og ytre krav. Å stemme harmonien i oss selv med hans usynlige stemmegaffel. Og til å kommunisere gjennom musikk, med de rene frekvensene som løfter oss opp fra det tungrodde. Sandalphon er en engel for dimensjonen i oss selv. Og er sannelig en engel av gigantiske dimensjoner i sin egen vesensform.

Tåken hans blåser og blåser, og rydder langsomt frem fjell, stein og nakne bakker for den kommende vinteren. Det skal bli mørkt og det går mot jul, en tid for ettertanke og hvile. Han bærer bud om evigheten som bor i oss med sin store, trygge kropp. Om å kommunisere inn til oss selv at vi er levende mirakler her og nå, og i all evighet.

Vi er det store i det lille, og vi bærer litt av det store i oss. Vi er fullkommen helhet. Vi er evige vesener.