Friheten ved å slutte å behage alle andre

Det var travelt hos meg for noen uker siden. Påsken startet med “den stille uke”, og jeg benyttet sjansen til å male stuen min i ro og fred. Barna mine skulle møte venner før vi alle skulle på hytta, og søsteren min var bortreist på besøk. Jeg regnet derfor ikke med besøk, noe som ga meg muligheten til å jobbe i fred og hemmelighet. Dette passet meg ypperlig, for jeg følte at alt lå til rette for en fornyelse. Jeg har hatt lyseblå vegger i over seks år, men plutselig kjente jeg at stuen ble for kald. Jeg begynte å drømme om en mørk fiolett sofa i velour, og kjente at det var på tide med en endring.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading

Tidligere prøvde jeg alltid å gjøre alle til lags. Jeg var som en kameleon som tilpasset meg andres forventninger bare for å bevare harmonien. Jeg trodde det var det rette, men inni meg var det alt annet enn stille. Ved å føye meg slapp jeg kanskje unna diskusjoner, men hva blir man til da? Blir man et individ uten stemme, en person det er lett å overse og glemme?

Jeg har innsett at det å søke råd ikke handler om å la andre bestemme over seg. Det handler om å få veiledning til hvordan man kan navigere i livet. Andres erfaringer er en skatt, men for å få tilgang til den, må man tørre å være sårbar. Man må tørre å stå støtt i seg selv, fremfor å bare tie.

Oppussing som en indre frigjøringsprosess

Jeg visste at det kom til å bli mye jobb, siden jeg ikke kunne fjerne møblene mens jeg malte. Bare tanken gjorde meg matt, men jeg bestemte meg for å sette på skylappene. Jeg måtte flytte tunge bokhyller, tømme dem for bøker og bære alt inn på soverommet. Framskapet måtte tømmes for krystall og servise, før jeg forsiktig vippet det opp på en liten matte slik at jeg kunne skyve det over parketten uten å lage riper.

Da møblene endelig var flyttet, konfererte jeg med kunstig intelligens om fargevalg. Den foreslo lys aprikos på veggene, en perfekt match til det store oransje veggteppet mitt med de tolv stjernetegnene.

Det er først nå jeg ser at malingen hadde en direkte sammenheng med jobben min på spålinjen. Jeg måtte gjennom en liten frigjøringsprosess. Jeg trengte å sitte i mitt eget miljø og mine egne farger for å kunne gi ekte råd til mine klienter. Jeg hadde ikke klart å være autentisk i et rom som ikke gjenspeiler hvem jeg er. Oppussingen ble et uttrykk for en gammel lengsel om å få bestemme selv over det som betyr noe for meg.

Min oppgave er å finne din styrke

Nå som barna har flyttet ut og jeg har min egen leilighet, kjenner jeg på en enorm frihet. Da jeg bodde med min ektemann, fikk jeg aldri lov til å male vegger eller henge opp bilder slik jeg selv ville. Det gjorde meg underdanig i lengden. Selv om vi i dag lever fint adskilt, lot jeg ham bestemme den forrige blåfargen her i leiligheten. Den prisen har jeg ikke lenger råd til å betale. Det å gjennomføre dette prosjektet helt selv, har gitt meg kraft til å vise hvem jeg egentlig er.

Hva det betyr å heve sin egen frekvens i livet og hverdagen?

Når jeg sitter her og jobber, er det ikke for å bestemme hva du skal gjøre eller mene. Jeg vil så inderlig hjelpe deg med å finne din egen styrke, din egen retning og din egen farge. Jeg ønsker å gi deg støtte og klarhet, slik at du hører din egen stemme tydeligere og tør å ta de valgene du kan stå for.

Min hilsen til deg blir derfor: Søk råd i tide. Ei spåkjerring som meg kan føle på kroppen hvordan du har det. Det kan ikke den kunstige intelligensen.

Namaste,
Emilie

Ønsker du en personlig reading?
Her kan du lese mer om Emilie og se hennes tilbakemeldinger