MAGASINET

Når støyen stilner og du får høre dine egne tanker

Har du lagt merke til hvor fort hånden griper etter telefonen når du får et ledig minutt? Kanskje setter du på en podkast mens du pusser tennene, lar fjernsynet surre mens du lager middag, eller finner frem musikken før du har kommet deg ut døren. Selv en liten pause skal helst fylles med noe. Å vente på at kaffen blir ferdig uten underholdning, kan nesten føles som dårlig utnyttelse av tiden.

Det er selvfølgelig ingenting galt med å like lyd og selskap. Men noen ganger kan det være verdt å spørre seg hva som gjør stillheten så vanskelig. Er du bare glad i å ha noe i bakgrunnen, eller merker du at du helst vil slippe å høre dine egne tanker?

Hvorfor jeg har Purple Reading som arbeidsplass

Av veileder Mina

Hva dukker opp når du legger bort distraksjonene?

Når det blir stille rundt oss, får det som opptar oss ofte større plass. Kanskje begynner du å tenke på en samtale som ikke ble som du håpet. Du kjenner på savnet etter noen, eller oppdager hvor sliten du har vært den siste tiden. Ting du knapt har rukket å registrere gjennom dagen, melder seg når du setter deg ned.

Da er veien kort til telefonen. Du skal bare sjekke én ting, og plutselig har det gått en halvtime. Det er forståelig. En strøm av bilder og meldinger krever gjerne mindre av oss enn å kjenne etter hvordan vi egentlig har det.

Samtidig trenger ikke enhver rastløshet å skjule noe vondt. Stillhet kan ganske enkelt være uvant. Har du alltid noe på øret, kan noen minutter uten lyd kjennes merkelige i starten. Du behøver ikke å finne en stor forklaring på det. Det holder å legge merke til hva som skjer, uten straks å fylle pausen.

Du trenger ikke å gjøre stillheten til en prestasjon

Det er lett å gjøre også hvilen til en oppgave. Nå skal du sitte riktig, puste riktig og helst oppleve indre fred før de ti minuttene er gått. Hvis tankene fortsetter å surre, tenker du kanskje at du ikke får det til.

Men du kan sitte stille selv om hodet er fullt. Tankene trenger ikke å forsvinne for at pausen skal ha verdi. Du kan legge merke til dem og la være å følge hver eneste tanke helt frem til en løsning.

Begynn gjerne med et par minutter. Sett deg et sted du trives, legg telefonen litt unna og la pusten gå i sitt eget tempo. Du kan ha øynene åpne og se ut av vinduet. Det finnes ingen premie for å holde ut lengst, og du trenger ikke presse deg gjennom sterkt ubehag. Noen finner mer ro på en liten gåtur enn i en helt stille stol.

Å høre forskjell på egne ønsker og andres forventninger

Når vi stadig tar inn andres meninger, kan våre egne ønsker bli vanskelige å få tak i. Vi vet hva venninnen ville gjort, hva familien forventer og hva noen på nettet mener er det riktige valget. Men hva mener du selv?

Stillheten kan gi plass til det spørsmålet. Kanskje oppdager du at du ønsker en roligere hverdag, at en avtale kjennes feil, eller at du savner noe du lenge har utsatt. Det behøver ikke å komme som en stor åpenbaring. Noen ganger er det bare en tanke som endelig får stå i fred lenge nok til at du legger merke til den.

I et spirituelt språk kan dette beskrives som å lytte til sjelens hvisken. Det kan være en fin måte å nærme seg sitt eget indre på, uten at hver følelse må tolkes som et sikkert budskap. Du kan lytte til intuisjonen og samtidig gi deg tid til å undersøke det du kjenner.

Et lite pusterom som får være ditt

Du trenger ikke en tom kalender for å gi stillheten litt plass. Kanskje kan du drikke morgenkaffen uten å lese nyheter, sitte noen minutter etter middagen eller la telefonen ligge når du venter på bussen.

Trekk deg et gratis budskap her

Noen dager kjennes det godt. Andre dager blir du rastløs eller mer oppmerksom på noe som er vanskelig. Begge deler kan få plass. Du har ingen plikt til å finne ro på kommando, og du trenger heller ikke løse alt du blir oppmerksom på.

Prøv å møte deg selv med litt av den tålmodigheten du ville gitt en god venn. Spør hvordan du har det, og gi deg tid til å høre svaret. Kanskje er det nettopp dette du har savnet mellom alle avtalene, beskjedene og gjøremålene: en stund der ingen krever noe, og du får være i fred med deg selv.

Klem Mina

Står du fast?
Jeg hjelper deg gjerne med svar

Sentralbordet