Når årstidene minner oss på hvor fort tiden faktisk går

Det skjer nesten hvert år. Sommeren føles som om den nettopp var her, og plutselig er kveldene mørke igjen. De lange, lyse dagene er borte, temperaturen har falt, og høsten har tatt over med kjøligere luft og den velkjente følelsen av at året har kommet overraskende langt. Da kommer også spørsmålet mange stiller seg omtrent på denne tiden: Hvor ble egentlig året av? Det kan føles nesten uvirkelig at vi allerede beveger oss mot årets siste måneder, når januar fortsatt ikke virker særlig langt unna.

Hvorfor jeg har Purple Reading som arbeidsplass

Av veileder Bella

Det er noe med årstidsskiftene som gjør tiden mer synlig. I hverdagen legger vi ikke nødvendigvis merke til ukene som går. Vi arbeider, handler, følger opp avtaler og gjør alt det vanlige som får dagene til å henge sammen. Men naturen holder et ganske tydelig regnskap. Lyset forandrer seg, temperaturen synker, bladene skifter farge, og plutselig blir vi minnet på at enda en sommer faktisk er over. Tiden har gått hele veien, også mens vi var for opptatt til å legge særlig merke til den.

Hvorfor oppleves årene som kortere?

Mange kjenner på følelsen av at årene går raskere etter hvert som man blir eldre. Noe av forklaringen kan ligge i hvor mye av livet som består av gjentakelser. Når dagene følger kjente mønstre, med de samme rutinene, arbeidsoppgavene og omgivelsene, får vi færre tydelige holdepunkter å feste minnene til. En sommer i barndommen kunne føles enorm fordi den var full av nye opplevelser. Som voksen kan flere måneder passere mens vi følger omtrent den samme rytmen fra uke til uke.

Det betyr ikke at tiden faktisk går fortere, men opplevelsen av den kan forandre seg. Når vi ser tilbake, husker vi gjerne det som skilte seg ut. En reise, en spesiell samtale, et møte, en forandring eller en dag hvor noe uventet skjedde. Resten glir lettere sammen. Derfor kan et helt halvår plutselig virke forbausende kort når vi forsøker å hente det frem i ettertid. Kalenderen har vært full, men minnene har ikke nødvendigvis fått samme mengde plass.

Høsten skaper en naturlig overgang

Det er kanskje derfor høsten gjør noe med oss. Den markerer et tydelig skifte etter sommerens lysere og mer utadvendte måneder. Vi trekker mer inn, både fysisk og mentalt. Kveldene blir lengre, hjemmet får større betydning, og tempoet endrer seg litt. Det er en årstid som nesten inviterer til å se tilbake på månedene som allerede har gått, samtidig som vi begynner å tenke på det som gjenstår før året er slutt.

Dette trenger ikke handle om å gjøre opp et stort regnskap over alt vi har oppnådd. Tvert imot kan høsten være en god anledning til å slippe litt av presset om at året fortsatt må fylles med mest mulig. Kanskje trenger vi ikke rekke alt vi tenkte på i januar. Noen planer ble gjennomført, andre forsvant underveis, og enkelte ting viste seg å være mindre viktige enn vi først trodde. Livet følger sjelden kalenderen så pent som vi ønsker at det skal gjøre.

Og plutselig begynner vi å tenke på jul igjen

Julen har en merkelig evne til å virke svært langt unna helt til den plutselig nærmer seg med voldsom fart. Først dukker noen varer opp i butikkene, så kommer de første lysene, og kort tid etter begynner samtalene om julegaver, mat, planer og hvem som skal være hvor. For mange er førjulstiden varm og hyggelig, men den kan også bli en periode hvor enda flere oppgaver legges oppå en allerede travel hverdag.

Kanskje er det nettopp derfor det er verdt å stoppe litt før vi kommer dit. Vi trenger ikke begynne å leve i desember mens kalenderen fortsatt viser høst. Julen kommer tidsnok. Før den tid finnes det flere uker som også er en del av livet vårt, og de fortjener mer enn å fungere som en lang transportetappe frem mot neste høytid. Det er lov å la høsten få være sin egen tid, uten å fylle den med forventninger om alt som snart skal skje.

Et år består av langt mer enn det vi rekker

Når vi spør hvor året ble av, er det lett å begynne å telle prestasjoner. Hva fikk vi gjort? Hva ble aldri ferdig? Hvilke planer ble liggende? Men et år kan ikke måles bare i gjennomførte mål. Det består også av alle de vanlige dagene, menneskene vi har vært sammen med, samtalene vi har hatt og de små hendelsene som ikke fikk noen plass i kalenderen.

Her kan du trekke ditt eget budskap fra englene

Kanskje er det nettopp der året ble av. Det forsvant ikke. Vi levde det. Noen dager gikk fort, andre var tunge, enkelte skulle vi gjerne hatt tilbake, og noen er vi ganske fornøyde med å ha lagt bak oss. Nå er sommeren over, høsten har tatt plassen sin, og julen kommer etter hvert. Vi kan ikke få året til å gå saktere, men vi kan bli litt flinkere til å legge merke til det mens det fortsatt pågår.

Varme klemmer fra Bella.

Står du fast?
Besøk Bellas profil og les tilbakemeldinger