Slutt å leve for andre
Det skjer ofte så stille at du knapt merker det. Det starter gjerne med de små tingene: et valg du egentlig ikke ville tatt, ord du ikke helt mente, eller planer du sa ja til bare for å bevare den gode stemningen. Å la seg styre av andre er sjelden en dramatisk hendelse, det er en gradvis tilpasning som skjer over tid. Som vannet som former steinen, sliper vi ned våre egne kanter helt til vi en dag våkner og føler at vi har mistet oss selv på veien.
Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Den usynlige tilpasningen
Vi mennesker er sosiale vesener. Vi bærer på et dypt biologisk ønske om å bli likt, høre til og unngå konflikter som kan true vår plass i flokken. Det er i utgangspunktet en vakker egenskap som handler om empati og samarbeid. Problemet oppstår imidlertid når behovet for andres bekreftelse blir sterkere enn behovet for å være tro mot seg selv.
Når vi begynner å justere meningene våre for å passe inn i rommet, eller demper personligheten vår for ikke å virke “for mye”, går vi på kompromiss med selve fundamentet i hvem vi er. Vi slutter å styre vår egen skute og overlater roret til de som står på land og ser på.
Fryktens mange ansikter
Bak behovet for å behage ligger det ofte en frykt. Det kan være frykten for å bli misforstått, for å bli stående alene, eller den gnagende redselen for at vi ikke er gode nok akkurat slik vi er. For noen har dette blitt en vane som strekker seg helt tilbake til barndommen. Kanskje lærte du tidlig at det var tryggest å være den som alltid tilpasset seg, den som gjorde det enkelt for alle andre.
Det kan føles som en styrke å være fleksibel, men over tid blir det en tung bør å bære. Når du konstant former deg etter hva du tror andre vil ha, slutter du å kjenne etter hva du selv trenger. Du blir en statist i ditt eget liv, mens andre får spille hovedrollene.
Veien tilbake til roret
Det finnes heldigvis et vendepunkt. Det starter gjerne som en svak uro i magen, eller en indre stemme som hvisker at noe ikke stemmer lenger. Kanskje føler du deg merkelig tappet for energi etter å ha vært sammen med visse mennesker, eller du kjenner på en irritasjon over at du sa ja når hele kroppen din egentlig ropte nei.
Å ta tilbake styringen handler ikke om å bli egoistisk, kald eller avvisende. Det handler om å bli bevisst. Det handler om å tørre å stoppe opp midt i en travel hverdag og spørre seg selv: “Er dette min retning, eller går jeg denne veien bare for å glede noen andre?”

Små steg mot egen frihet
Du trenger ikke å snu opp ned på hele livet i morgen. Det holder med små steg. Prøv å si nei til én ting denne uken som du egentlig ikke har lyst til. Prøv å stå for en mening, selv om du vet at den kanskje ikke er den mest populære i gruppen. Sett en liten grense, selv om det føles ubehagelig de første gangene
Hver gang du tar et valg som er forankret i deg selv, bygger du opp igjen forbindelsen til din egen kjerne. Du begynner å stole på at du tåler ubehaget ved en konflikt, og at din verdi ikke ligger i andres applaus. Ingen andre skal eie din retning. De kan få lov til å påvirke, inspirere og støtte deg, men selve kursen må du stake ut selv. For til syvende og sist er det du som skal leve med valgene dine. Det er din historie som skrives, ikke deres.
Kunsten å sette grenser: Slik tar du tilbake styringen i eget liv
Lever du for å behage andre? Lær hvordan du kjenner igjen signalene på at du mister deg selv, og hvordan du finner veien tilbake til dine egne behov.
Varm hilsen Kristina
Ønsker du å lese mer om Kristina?
Du finner hennes profil og tilbakemeldinger her
Aura – Kan noen mennesker faktisk se energien rundt oss?
Tid uten press: En annen måte å være i tiden på
Kunsten å ta imot healing: Finn roen og skap indre balanse
Mystikken bak lillafargen: Hvorfor lilla regnes som en spirituell farge
Lykke svarer leserne med pendel: Send inn ditt spørsmål