Når ord og handling skiller lag

Det er noe eget med de periodene der ting skifter litt stille. Det er ikke snakk om brå vendinger eller dramatiske utbrudd, men en lavmælt endring som man først og fremst merker som en fysisk visshet i kroppen.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading

Jeg har kjent på mye av det samme i det siste, en erkjennelse som har modnet frem over tid snarere enn å treffe meg som et sjokk. Jeg har stått i en situasjon der mennesker i livet mitt har lovet mye. Det har blitt sagt de riktige tingene, og jeg har blitt forespeilet at ting skulle bli fulgt opp, at det fantes en retning og en vilje til å gjennomføre det som ble avtalt.

Men så har det ikke skjedd. Ikke egentlig. Det er noe med det, når ord og handling ikke lenger møtes, som setter seg som en tung uro. Man begynner naturlig nok å lure på om man skal gi det mer tid, om man har misforstått premissene, eller om denne mangelen på handling egentlig er det endelige svaret. Kanskje er det nettopp der det ligger, ikke i alt det som blir sagt, men i alt det som faktisk ikke skjer.

Stillheten som en rolig erkjennelse

Det er lett å tro at man alltid må ta den store runden, rydde opp med tydelige ord og sette grenser som krever lange forklaringer. Og noen ganger er det riktig vei å gå, men slett ikke alltid. Jeg lærer mer og mer at det noen ganger er nok å bare trekke seg litt tilbake, uten å gjøre et stort nummer ut av det eller lage en sak. Å svare litt mindre, å ikke strekke seg like langt hver gang, og å slutte å fylle det tomrommet som andre etterlater seg, er i seg selv en handling. 

Er du glad i loppemarked? Da bør du lese dette 

Det er ikke ment som en straff eller en reaksjon for å få oppmerksomhet, men som en rolig og nødvendig erkjennelse av tingenes tilstand. Dette er en stille måte å si det på. Det er en måte å eie følelsen av å bli tatt for gitt, og en forståelse av at denne situasjonen ikke gir meg det jeg trenger. Man trenger ikke alltid å forklare alt eller forsvare hvorfor man føler det slik. Noen ganger er fraværet av initiativ fra min side det mest ærlige jeg kan bidra med når balansen i relasjonen har blitt borte. 

Å velge hva man vil bli stående i

Sannheten er at vi ofte merker det ganske tidlig når noe skurrer og når ordene begynner å miste sin verdi. Likevel blir vi ofte værende litt for lenge, kanskje fordi vi håper at handlingene etter hvert skal begynne å samsvare med løftene som ble gitt. Noen ganger snur det, men andre ganger gjør det ikke det. Da er det kanskje ikke et spørsmål om hvem som har rett eller galt, eller hvem som har skylden for at det stoppet opp, men om hva man selv velger å bli stående i over tid. Jeg tror ikke det alltid handler om å gi opp noen i ordets rette forstand. 

Trekk et gratis tarotkort her

Noen ganger handler det rett og slett om å slutte å holde fast i noe som egentlig allerede har sluppet taket. Det er som å rydde bort det som ikke lenger hører til i hverdagen, slik at det faktisk kan bli plass til noe nytt, noe mer oppriktig og noe som faktisk har substans. Ved å gi slipp på det som bare er ord, gir man seg selv muligheten til å finne noe der handlingene taler like tydelig.

Klem Magnhild

Besøk Magnhilds profil her