MAGASINET

Når stillheten gir tankene større plass

Har du noen gang opplevd at klokken bikker midnatt, huset faller til ro, og du endelig legger hodet på puten i håp om å finne fred, bare for å oppleve det motsatte? I det sekundet lyset slukkes, våkner en hel hærskare av tanker til liv. Det er samtalene du aldri tok, setningene du svelget for å være snill, og avslutningene som ble hengende i luften. Hvorfor får det vi lar være å si, så stor plass akkurat når vi trenger hvile som mest?

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Av veileder Lykke

Når en situasjon forblir uavklart, kan tankene stadig vende tilbake til den. På dagtid har du kanskje nok å gjøre til å skyve den unna, men om kvelden blir det færre avbrytelser. Da dukker ordene opp igjen, gjerne med nye argumenter og svar du skulle ønske du hadde gitt. I et spirituelt språk kan dette beskrives som energi som har satt seg fast. Bildet av små knuter kan passe godt på opplevelsen av å bære noe usagt som du ikke helt klarer å legge fra deg.

Hvorfor det uavklarte blir med inn i natten

Når en relasjon eller en krangel ender uten en ordentlig avslutning, kan du bli sittende fast i en runde med «hva om» og «hvorfor sa jeg ikke fra». Du spoler filmen om igjen og forestiller deg et annet utfall. Kanskje burde du vært tydeligere. Kanskje skulle du satt en grense tidligere. Men samtalen lar seg ikke gjøre om ved å gjenta den inni hodet. Til slutt bruker du mer krefter på det du skulle ha sagt, enn på det du faktisk trenger nå.

I spirituelle tradisjoner forbindes halsen gjerne med stemmen og evnen til å uttrykke seg. Denne symbolikken kan minne oss om hvor viktig det er å gi egne meninger og følelser plass. Når vi stadig svelger ordene av frykt for konflikt eller avvisning, kan det oppleves som å gjøre oss selv mindre. Taushet er ikke alltid gull. Noen ganger blir den en tung bør vi fortsetter å bære lenge etter at selve samtalen er over.

Slik gir du de uoppgjorte ordene en plass

Å frigjøre seg fra det usagte betyr heldigvis ikke at du må oppsøke alle du har noe uoppgjort med for å krangle ferdig. Begynn heller med å undersøke hvilke ord du fortsatt bærer på. Hva fikk du aldri sagt? Hva ønsket du at den andre skulle forstå? Og hvem forsøker du fremdeles å ta hensyn til gjennom stillheten din? Det kan være nyttig å skille mellom en samtale du ønsker å ta, og et behov for å få uttrykt følelsene dine for din egen del.

Ta frem papir og penn når tankene hoper seg opp, gjerne en stund før du legger deg. Skriv ned det du ville ha sagt, uten å sensurere hver setning. Du trenger verken å være diplomatisk eller finne den perfekte formuleringen. Arket tåler at du er sint, skuffet eller usikker. Når ordene står der, kan det bli lettere å se hva som faktisk tynger deg. Kanskje er det en unnskyldning du savner, en grense du vil sette, eller en sorg du trenger å anerkjenne.

En avslutning som får være din

Etterpå kan du velge hva du vil gjøre med det du har skrevet. Du kan legge arket bort, rive det i biter eller se for deg at ordene slipper taket mens du puster rolig. La det være en enkel, symbolsk handling som markerer at du har gitt tankene oppmerksomhet for denne kvelden. Det betyr ikke at alt må være ferdig bearbeidet. Du kan vende tilbake til det senere, når du har mer overskudd.

Bli med på gratis tarotkurs

Noen ganger blir neste steg en ærlig samtale. Andre ganger må du finne en avslutning uten å få svaret du håpet på fra den andre. Begge deler kan ta tid. Du trenger ikke å tvinge frem tilgivelse eller late som om det ikke gjorde vondt. Gi deg selv lov til å sette ord på det som var vanskelig, og velg ett lite steg som ivaretar deg nå. Når lyset slukkes, kan resten få vente. Du har lyttet til deg selv, og det er en begynnelse.

Klem Lykke

Står du fast?
For å snakke med en av våre dyktige veiledere, ring 21006138.

Sentralbordet