Det moderne mennesket har sluttet å lytte

Når du vokser opp med sanser som oppfatter mer enn det øyet kan se, lærer du raskt å lete etter de dypere lagene i tilværelsen. I vår moderne, komfortable hverdag har vi bygget tykke vegger mellom oss selv og den levende verdenen utenfor. Vi har apper som forteller oss når det skal regne, og algoritmer som skal forutsi fremtiden vår. Men i jakten på den perfekte komforten, har vi mistet noe livsviktig på veien: evnen til å lytte.

Det er her den indianske tradisjonen og urfolkets filosofi kommer inn som et nødvendig og insisterende korrektiv. De levde ikke bare i naturen, de var en del av den. For dem var ikke jorden en ressurs som skulle tømmes, men en levende organisme fylt med ånd, beskjeder og lærdom.

Bak stemmen: Her finner du mitt intervju i Magasinet

Den spirituelle veven og dyrenes språk

Fra et spirituelt ståsted så de nordamerikanske urfolkene verden som en sammenhengende vev, ofte omtalt som “Den store ånden” (Wakan Tanka eller Manitou). Alt hadde en sjel – rullesteinen i elva, det eldgamle treet, og vinden som strøk over prærien.

For meg som jobber med energi og intuisjon hver dag, er dette en sannhet jeg kjenner dypt i hjerterota. Indianerne forsto at dyr ikke bare er instinktstyrte skapninger, men lærere og budbringere. Når en ørn kretset over leiren, eller en ulv hylte i det fjerne, var det ikke tilfeldig støy. Det var tegn. Dyrene bar på spesifikke energier og lærdommer, hauken kom med klarsyn og oversikt, mens bjørnen bar på indre styrke og helbredelse. De leste naturen slik jeg leser tarotkortene – som et levende symbolspråk som viser retning og tidslinjer i livet.

Fellesskap, respekt og usynlige bånd

Kulturen deres var bygget på en dyp forståelse av kommunikasjon, både mellom mennesker og det usynlige. De forsto at alt du sender ut, kommer tilbake til deg. Menneskemøter handlet om ærlighet og respekt for den andres åndelige reise. Avgjørelser ble ikke tatt basert på rask profitt, men med tanke på hvordan valget ville påvirke de neste syv generasjonene.

Det var en kultur der det åndelige og det praktiske ikke var adskilte verdener. De satt i sirkler fordi i en sirkel er alle likeverdige – det finnes ingen begynnelse og ingen ende, akkurat som livshjulet selv.

Fra prærien til en moderne, travel hverdag

Så, hva kan denne eldgamle kunnskapen lære oss som lever i en verden med smarttelefoner, stress og konstant støy?

Svaret er enkelt, men likevel så vanskelig: Vi må lære oss å stoppe opp. I mitt arbeid som veileder møter jeg daglig mennesker som føler en dyp, ordløs uro. De har alt det materielle på plass, men føler seg likevel tomme. Denne tomheten er ofte et savn etter å være jordet.

Vi kan ta med oss indianernes lærdom inn i hverdagen ved å begynne å legge merke til de små tegnene igjen. Når en fugl lander på gjerdet ditt og ser på deg, eller du føler en plutselig dragning mot et bestemt sted – ikke avfei det som overtro. Våg å være direkte og ærlig med deg selv, slå av skjermene, og kjenn etter hva som rører seg på innsiden. Urfolkets visdom minner oss på at vi ikke eier denne jorden; vi låner den, og vi er ment å leve i balanse med energiene rundt oss.

Sjekk ut mine dyktige kollegaer

Når vi tør å åpne oss for at universet snakker til oss gjennom naturen, blir hverdagen mindre ensom og langt mer magisk.

Klem Mina

Besøk gjerne min profil her