En barndom der healing var en naturlig del av livet

Healing har vært en del av livet mitt så lenge jeg kan huske. Jeg vokste opp med historier om bestefar og menneskene som oppsøkte ham når livet var vanskelig, kroppen gjorde vondt eller sorgen hadde blitt tung å bære. Han var kjent for evnen sin til å hjelpe, men det jeg husker aller sterkest, er måten det ble snakket om ham på. Det handlet ikke bare om hva han kunne gjøre. Folk fortalte om varmen hans, roen og følelsen av å bli tatt på alvor.

Hvorfor jeg jobber på Purple ReadingHvorfor jeg jobber på Purple Reading

Av veileder Kristina

Mange kom langveisfra for å møte ham. Noen kom med fysiske plager, andre bar på sorg eller en uro de ikke helt klarte å sette ord på. Hos bestefar møtte de en åpen dør, tid og et menneske som lyttet. Som barn tenkte jeg ikke så mye over at dette var spesielt. Det var bare en del av familien min og den verdenen jeg vokste opp i. Først senere forstod jeg hvor sterkt dette hadde preget mitt eget syn på mennesker, og hvor mye av bestefars måte å møte andre på jeg hadde tatt med meg videre.

Da jeg begynte å kjenne igjen noe av det samme i meg selv

Etter hvert som jeg ble eldre, begynte jeg å kjenne igjen noen av de samme trekkene i meg selv. Det kom ikke som én stor opplevelse hvor jeg plutselig forstod alt. Det vokste frem ganske stille. Intuisjonen ble sterkere, jeg merket lettere stemninger hos mennesker, og jeg kunne kjenne når noen hadde det vanskelig selv om de sa at alt var bra. Samtidig hadde jeg et sterkt ønske om å være der når mennesker rundt meg trengte støtte.

For meg har det etter hvert føltes naturlig å se dette som noe som har fulgt familien gjennom generasjoner. Jeg opplever at healergaven er blitt ført videre, men jeg har også vært opptatt av å finne min egen måte å bruke den på. Jeg skal ikke være bestefar, og jeg skal heller ikke kopiere det han gjorde. Det jeg kan gjøre, er å ta vare på det han lærte meg om nærvær, respekt og omsorg, og la dette få møte den jeg selv er blitt.

Healing handler om mennesket foran meg

For meg er healing mye mer enn en bestemt metode eller behandling. Det handler først og fremst om mennesket som sitter foran meg. Ingen kommer med nøyaktig den samme historien, og derfor kan heller ikke alle møtes på nøyaktig samme måte. Noen trenger ro. Andre trenger å få snakke. Noen har båret på så mye så lenge at det viktigste kanskje bare er å få sitte et sted hvor de slipper å være sterke en liten stund.

Tilliten mennesker viser når de åpner seg, tar jeg aldri lett på. Det kan være ganske stort å få innblikk i noe et annet menneske kanskje nesten ikke har delt med noen. Da handler det ikke om å komme med store ord eller late som om man har alle svarene. Ofte ligger mye av verdien i å være til stede, lytte og møte det som blir fortalt uten å dømme.

Gjennom alle menneskene jeg har møtt, har jeg også lært mye selv. Jeg har sett hvor utrolig mye et menneske kan stå i og fortsatt finne en vei videre. Jeg har sett sårbarhet og styrke eksistere side om side, og jeg har lært at det ikke alltid er de menneskene som snakker høyest om mot, som bærer mest av det.

Det viktigste bestefar etterlot seg

Når jeg tenker på bestefar i dag, kjenner jeg først og fremst på takknemlighet. Selvfølgelig betyr det mye for meg å oppleve at noe av healergaven hans lever videre gjennom familien. Men arven etter ham handler om langt mer enn selve evnen. Han etterlot seg også en måte å se mennesker på. Det er kanskje den delen jeg verdsetter aller høyest.

Han lærte meg, uten nødvendigvis å si det med akkurat disse ordene, at mennesker fortjener å bli møtt med verdighet også når de har det vanskelig. At vi ikke trenger å forstå alt ved et annet menneskes historie for å vise omsorg. Og at det noen ganger betyr mer å være ordentlig til stede enn å komme med den perfekte løsningen.

Hvordan tolke tarotkortene?

Dette forsøker jeg å ta med meg i arbeidet mitt hver eneste dag. Jeg kommer til å fortsette å lære, utvikle meg og finne min egen vei, men røttene mine vil alltid være der. Når jeg møter et menneske som trenger støtte, finnes også litt av historien til bestefar med i rommet. Hvis healing er en gave som har gått i arv, har jeg etter hvert forstått at den største arven kanskje er noe enda enklere: å kunne møte et annet menneske med varme, respekt og tid, akkurat når det trenger det som mest. Det er en arv jeg er både takknemlig og stolt over å få føre videre.

Klem Kristina

Ønsker du en reading?
Besøk min profil på Purple Reading