Når du kjenner at du har mistet litt av deg selv
Har du noen gang hatt en periode hvor alt føles litt gråere enn vanlig? Du gjør det du skal, står opp om morgenen, svarer på meldinger og får unna det viktigste, men den vanlige gnisten er borte. Ting du tidligere gledet deg til, frister ikke på samme måte, og selv små oppgaver kan føles tyngre enn de burde. Det kan nesten kjennes som om noen har skrudd ned lyset på innsiden, uten at du helt vet når det skjedde.
Av veileder Lykke
Ofte kommer det heller ikke plutselig. Energien forsvinner litt etter litt mens vi er opptatt med alt annet. Vi stiller opp, ordner, tar ansvar og prøver å rekke over enda litt mer. Kanskje har du vært flink til å ta hensyn til alle rundt deg, men ganske dårlig til å spørre hvordan du selv egentlig har det. Først når du kjenner deg helt tappet, oppdager du hvor lenge du har gått på reservebatteriet. Da kan det være på tide å se på hva som faktisk tar energien din, i stedet for bare å presse deg selv til å holde ut litt til.
Det første du trenger er kanskje ikke mer innsats
Når vi føler oss tomme, gjør mange av oss noe ganske merkelig. Vi begynner å kreve enda mer av oss selv. Vi skal skjerpe oss, komme i gang, være mer positive og få tilbake motivasjonen så raskt som mulig. Vi sammenligner oss gjerne med hvordan vi fungerte tidligere og blir frustrerte fordi vi ikke klarer det samme nå. Men du kan ikke kjefte et tomt batteri fullt igjen.
Noen ganger trenger du å stoppe før du kan finne tilbake til kraften din. Ikke nødvendigvis trekke deg bort fra hele livet, men skape noen små lommer hvor ingenting forventes av deg. Legg bort telefonen en stund. Gå en tur uten å måtte nå et bestemt antall skritt. Sett deg med en kopp kaffe eller te uten samtidig å svare på e-post. Still deg selv et enkelt spørsmål: Hva er det jeg er så sliten av? Svaret er ikke alltid mangel på søvn. Noen ganger er vi slitne av å tilpasse oss, bekymre oss, være tilgjengelige eller holde liv i noe som for lengst burde fått hvile.
Kraften kommer ofte tilbake i små porsjoner
Når du først begynner å gi deg selv litt mer plass, er det lett å bli utålmodig. Du vil gjerne kjenne deg som deg selv igjen med én gang. Men energien vender sjelden tilbake med et stort smell. Den kommer gjerne i små porsjoner. Du får plutselig lyst til å lage ordentlig middag. Du setter på musikk mens du rydder. Du kjenner at en tur ut faktisk frister, eller oppdager at du ler skikkelig av noe for første gang på lenge.
Ta disse små tegnene på alvor. Du trenger ikke gå fra fullstendig tappet til sprudlende på noen få dager. Tenk heller på det som å tenne opp et bål som nesten har sluknet. Du begynner ikke med de største vedkubbene. Du finner de små glørne som fortsatt lever og gir dem litt luft. Slik kan du også møte deg selv. Gjør mer av det som gir noe tilbake, og litt mindre av det som konsekvent etterlater deg tom. Det høres enkelt ut, men akkurat denne forskjellen kan være overraskende lett å overse når man har vært sliten lenge.
Se ærlig på hvor energien din forsvinner
Noe av det viktigste du kan gjøre, er å legge merke til hvordan du føler deg etter ulike mennesker og situasjoner. Hvem kan du være sammen med uten å måtte prestere? Hva gjør deg roligere? Og hva kjenner du at du gruer deg til allerede flere dager i forveien? Vi kan bli så vant til å tåle ting at vi slutter å registrere hvor mye de faktisk koster oss.
Det betyr ikke at du skal fjerne alle krevende mennesker eller oppgaver fra livet. Det er neppe mulig. Men kanskje finnes det steder hvor du kan sette en tydeligere grense. Et nei der du vanligvis sier ja. En kveld hvor du ikke er tilgjengelig. En samtale du har utsatt fordi du vet at noe må forandre seg. Hver gang du slutter å gi bort energi du egentlig ikke har, beholder du litt mer hos deg selv. Etter hvert merkes det.
Det gylne lyset har ikke forsvunnet
Når vi har vært tappet lenge, kan vi begynne å tro at vi har forandret oss for godt. At den gamle livsgleden, nysgjerrigheten eller styrken ikke kommer tilbake. Men kanskje har den ikke forsvunnet i det hele tatt. Kanskje har den bare fått altfor lite plass.
Det gylne lyset kan være et fint bilde på den delen av deg som fortsatt finnes under alt det slitne. Den delen som vet hva du liker, hva du trenger og hvem du er når du ikke hele tiden forsøker å leve opp til andres forventninger. Du trenger ikke finne den gjennom et stort ritual eller en voldsom forandring. Kanskje begynner det med at du lytter litt bedre når kroppen sier stopp, eller velger noe fordi du faktisk har lyst, ikke fordi du burde.
Du skal ikke tilbake, du skal videre
Å finne tilbake til egen kraft betyr heller ikke nødvendigvis å bli akkurat den personen du var før du ble sliten. Kanskje er det noe du ikke skal tilbake til. Kanskje denne perioden har vist deg at tempoet var for høyt, grensene for svake eller forventningene til deg selv helt urimelige. Da ligger ikke løsningen i å bygge opp energien bare for å kunne løpe rett tilbake til det samme livet som tappet deg.
Bruk heller kreftene som kommer tilbake til å skape noe som passer deg bedre nå. Litt mer plass. Litt færre plikter som egentlig ikke er dine. Mer av menneskene og tingene som gjør at du kjenner deg levende. Det gylne lyset trenger ikke skinne sterkest av alle. Det skal bare være ditt. Og når du begynner å kjenne den lille varmen igjen, ta vare på den. Det kan være starten på at du finner hjem til deg selv på en helt ny måte.
Trenger du svar?
Se oversikten over alle våre klarsynte her
