Hvordan ord former virkeligheten vår

Jeg gikk en lang tur i skogen tidlig i morges. Det var en av disse dagene hvor luften er så krystallklar at du nesten kan smake den, og duggdråpene hang som små diamanter i edderkoppnettene mellom trærne. Mens jeg gikk der og bare lyttet til stillheten som ble brutt av et og annet fuglekvitter, slo det meg hvor uanstrengt naturen kommuniserer. Trærne dømmer ikke hverandre for å vokse skjevt, og elven stopper ikke opp for å vurdere om den renner fort nok. De bare er. Slik har jeg funnet trøst i naturen helt siden jeg var liten og tilbrakte timevis i fjøs, stall og skog. Den ubetingede aksepten vi finner der ute, er noe jeg ofte savner i vårt moderne menneskesamfunn.

Vi lever i en tid hvor vi oversvømmes av ord. De lyser mot oss fra skjermer, de ropes ut i debatter, og de kastes ofte rundt uten omtanke. Men vi glemmer så lett at ord er energi. Ord bærer i seg en enorm kraft til å forme virkeligheten vår. De kan rive ned selvtillit og skape dype sår, men de har også en helt formidabel evne til å bygge opp, trøste og gi nytt håp. De rette ordene, servert med ektefølt intensjon, kan rett og slett heale.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Av Veileder Magda

Det usynlige språket

Gjennom mitt arbeid, og i møte med mennesker fra alle samfunnslag, ser jeg dette nesten daglig. Når folk setter seg ned med meg, enten det er over bordet eller via en skjerm, kommer de ofte med usynlige ryggsekker fulle av bekymringer, sorg eller forvirring. Ofte leter de etter svar på hva de skal gjøre videre. Men det jeg har oppdaget, er at den største magien sjelden ligger i selve spådommen eller i et konkret råd. Magien skjer i det øyeblikket en vag og skremmende følelse endelig får et navn.

Når vi klarer å sette de riktige ordene på en livssituasjon, skjer det noe i rommet. Det er som om en tung sky puster lettet ut og løser seg opp. Det å bli møtt med ord som anerkjenner smerten, uten å bagatellisere eller dømme, er sjelelig medisin. Det er da jeg virkelig kjenner på verdien av å lytte til hjertets språk. Akkurat som jeg en gang i tiden pugget ordlister på reise for å forstå fremmede kulturer, må vi lære oss å forstå hverandres indre landskap.

Når fasadene slår sprekker

Hvis vi stopper opp og spør oss selv: Hvilke verdier er det egentlig som betyr noe på bunnen av alt? Svaret er sjelden den perfekte fasaden, den dyreste bilen eller den mest vellykkede karrieren. Svaret ligger i hvordan vi møter hverandre når fasaden slår sprekker.

Autentisitet er en slik kjerneverdi. Å tørre å være uperfekt. Jeg husker så godt min egen kamp da jeg først skulle lære meg tarot. Jeg følte meg så klønete og utilstrekkelig at jeg la vekk hele kortstokken i månedsvis. Hadde jeg ikke vært ærlig med meg selv og mine omgivelser om at dette var vanskelig, hadde jeg aldri kommet meg videre. Når vi våger å dele våre egne feilsteg og vår egen sårbarhet, gir vi automatisk andre tillatelse til å gjøre det samme. Da skaper vi et rom fylt av trygghet, og i den tryggheten finnes de ordene som leger sår.

En annen verdi som ofte drukner i støyen, er tålmodighet. Vi har så utrolig dårlig tid i våre dager. Vi forventer umiddelbare svar og raske løsninger på dype sjelelige utfordringer. Men ekte healing tar tid, akkurat som det tar tid for et frø å spire til en fullvoksen plante. Vi må gi både oss selv og andre tålmodige ord. Ord som sier «det er greit at du ikke er i mål ennå» og «ta den tiden du trenger».

Sjekk ut min dyktige kollega Stine

Den viktigste samtalen

Det er lett å tenke at ordene som healer er de vi sier til hverandre. Men kanskje den aller viktigste samtalen du har i løpet av en dag, er den du har med deg selv. Inne i hodet ditt. Hvilke ord velger du når du ser deg i speilet om morgenen, eller når du gjør en feil på jobben?

Altfor ofte er vi våre egne strengeste dommere. Vi bruker harde, kvasse ord mot oss selv som vi aldri ville funnet på å bruke mot en venn eller et forsvarsløst dyr. Hvis vi ønsker å leve liv forankret i verdier som kjærlighet, trygghet og ekthet, må vi begynne i vårt eget indre. Neste gang du kjenner at den indre kritikeren tar overhånd, stopp opp et øyeblikk. Trekk pusten dypt. Tenk deg at du er i skogen, omgitt av den tause, aksepterende naturen. Bytt ut fordømmelsen med overbærenhet. Snakk til deg selv med den samme omsorgen du ville gitt til noen du elsker uendelig høyt.

Det koster ingenting å være raus med ordene, verken overfor andre eller oss selv. Likevel er det kanskje den mest dyrebare gaven vi kan gi. Livet er sannelig magisk når vi husker på akkurat det.

Klem Magda

Trenger du klarsynt veiledning?
Her finner du min profil og tilbakemeldinger