Mjødurt (Filipendula ulmaria)

Mjødurt er en av de plantene mange går forbi uten å legge merke til, selv om den vokser i store mengder mange steder i Norge. Den trives spesielt godt langs grøfter, bekker, elvekanter og i fuktige enger.

Når den blomstrer midt på sommeren, er den lett å kjenne igjen på de kremhvite blomsterklasene som nesten ser litt skummete ut på avstand. Blomstene sitter samlet i store topper, og når vinden tar tak i dem, beveger de seg nesten som lette skyer over gresset.

Hvorfor jobbe på Purple Reading?

Planten kan bli ganske høy, ofte mellom en halv meter og over en meter. Stilkene er rødlige og litt kantete, og bladene er mørkegrønne på oversiden og lysere under. Men det mange legger mest merke til når de først oppdager mjødurt, er lukten. Hvis du gnir blomsten forsiktig mellom fingrene, kommer det en tydelig søt duft som mange beskriver som en blanding av mandel, honning og litt vanilje.

Hvor finner man mjødurt

Mjødurt vokser over store deler av Norge, særlig der jorda er fuktig. Den finnes ofte langs grøfter, i veikanten, ved bekker, rundt myrer og i åpne enger der det er mye fuktighet i bakken. Hvis du går tur i juli eller august, er sjansen stor for at du har gått rett forbi den uten å vite hva det var.

Et godt kjennetegn er de lyse blomsterklasene som står høyt over gresset. På avstand kan de nesten se ut som små hvite skyer som flyter over vegetasjonen. Når du kommer nærmere, ser du at de består av mange små blomster samlet i en stor topp.

Tradisjonell bruk av mjødurt

Mjødurt har vært brukt i Norden i svært lang tid. Før humle ble vanlig i ølbrygging, brukte man ofte ulike urter for å gi smak til drikker, og mjødurt var en av de mest populære. Navnet kommer nettopp fra denne bruken, fordi planten ble brukt til å smaksette mjød.

Blomstene har en mild, søt aroma, og derfor passet de godt i drikker. I gamle oppskrifter finner man ofte mjødurt sammen med andre urter som pors og ryllik. Sammen ga de en kompleks smak som mange mente var mer interessant enn det vi forbinder med øl i dag.

I tillegg ble planten brukt til å gi aroma til vin, urtedrikker og ulike fermenterte drikker. Den kunne også legges i rom eller hus for å gi en behagelig lukt, siden blomstene har en tydelig og søt duft.

Her kan du trekke deg et gratis tarotkort

Bruk i mat og drikke

Den delen av planten som oftest brukes er blomstene. De kan plukkes når planten står i full blomst, vanligvis fra juni til august. Mange velger å plukke dem på en tørr dag når de lukter sterkest.

Blomstene kan tørkes og brukes til te. Teen får en mild smak med litt blomsterpreg og en svak mandelaktig tone. Noen bruker også mjødurt til å smaksette saft eller sirup. Da lar man gjerne blomster trekke i sukkerlake eller vann sammen med sitron.

En annen måte å bruke planten på er å legge blomster i kaldt vann noen timer. Dette gir en lett aromatisk drikk som passer godt på varme sommerdager. Smaken er ganske spesiell og bør brukes i moderate mengder, siden aromaen kan bli ganske kraftig.

Mjødurt passer også godt sammen med frukt som eple, rabarbra eller stikkelsbær. Den kan gi en ekstra dimensjon til desserter, geleer og ulike hjemmelagde drikker.

Mjødurt i folkemedisin

I folkemedisin har mjødurt blitt brukt mot flere typer plager. Den mest kjente bruken er mot hodepine, feber og lettere smerter. Dette henger sammen med at planten inneholder naturlige salisylater, som er stoffer beslektet med de som senere ble brukt i utviklingen av aspirin.

Derfor ble mjødurt ofte brukt i te eller avkok når folk hadde feber eller følte seg uvel. Den ble også brukt for å roe magen og hjelpe fordøyelsen.

Det er likevel viktig å bruke planten med forsiktighet. Personer som ikke tåler aspirin eller andre salisylater bør være forsiktige med mjødurt, siden planten inneholder lignende stoffer.

Besøk også veilederbloggen vår

Fun fact mange ikke vet

Det mange ikke vet, er at mjødurt faktisk har en indirekte forbindelse til utviklingen av aspirin. På 1800-tallet begynte forskere å studere planter som inneholdt salisylater, blant annet mjødurt og piletre. Disse stoffene ble senere grunnlaget for utviklingen av acetylsalisylsyre, som er virkestoffet i aspirin.

Det finnes også en språklig kobling. Den gamle botaniske slekten for mjødurt het Spiraea. Da aspirin ble utviklet, tok man deler av dette navnet. “Spir” fra Spiraea ble kombinert med en “a”, og dermed oppstod navnet aspirin.

Det betyr at en plante som fortsatt vokser vilt langs norske grøfter og bekker, faktisk har en liten plass i historien til et av verdens mest brukte legemidler. Mange går forbi den uten å vite hva det er, men mjødurt har i flere hundre år vært både en smakstilsetter, en tradisjonell urt og en liten del av medisinhistorien.