Når ingen egentlig ser hvor tungt du har det

Det finnes perioder i livet hvor du kan være omgitt av mennesker og likevel føle deg fryktelig alene. Du står opp om morgenen, lager kaffe, svarer på meldinger og gjør det som forventes av deg. Kanskje ler du til og med sammen med andre. Utenfra kan livet ditt se ganske normalt ut. Men inni deg foregår det noe helt annet. Du bærer kanskje på en konflikt som aldri ser ut til å ta slutt, et menneske du savner så mye at det nesten gjør fysisk vondt, eller en bekymring som følger deg fra du våkner til du sovner.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading?

Av veileder Lykke

Etter hvert blir man sliten på en måte som er vanskelig å forklare. Lei av å tenke, lei av å vente og nesten litt lei av å høre seg selv si at det sikkert ordner seg. Jeg tror mange kjenner den følelsen. Man vil ikke nødvendigvis ha gode råd heller. Man skulle bare ønske at noen virkelig forstod hvor mye krefter det tar å holde seg oppe når innsiden egentlig ber om en pause.

Det er lov å være lei av å måtte være sterk

Vi sier ofte til mennesker som har det vanskelig at de er så sterke. Det er godt ment, men noen ganger har man mest lyst til å svare: Jeg vil ikke være sterk nå. Jeg vil bare at dette skal bli lettere. Og det er lov å kjenne det sånn. Du trenger ikke møte hver motbakke med rak rygg og et modig smil. Noen dager er det faktisk mer enn nok at du kommer deg gjennom dagen. Kanskje gråter du i bilen før du går inn på jobb. Kanskje ligger du våken om natten og grubler over ting du ikke kan løse klokken tre. Likevel står du opp igjen neste morgen. Det er lett å overse den styrken fordi den ikke ser særlig flott ut utenfra. Men tenk på alle dagene du allerede har kommet deg gjennom som du trodde skulle bli for tunge. Du kom deg gjennom dem. Kanskje ikke på den måten du hadde ønsket, men du gjorde det likevel.

Universet ser også det ingen andre får øye på

Jeg tror at universet ser de stille kampene også. De som foregår bak lukkede dører når ingen andre følger med. Tårene du tørker bort før du møter noen. Alle gangene du har måttet samle deg og si til deg selv at du bare skal klare denne ene dagen til. Jeg tror ikke slike perioder betyr at du er glemt eller at livet har bestemt seg for å være imot deg. Noen ganger befinner vi oss bare i en del av reisen hvor svarene ikke kommer så fort som vi ønsker. Og mens vi venter, skjer det faktisk ting inni oss. Du begynner kanskje å forstå hva du ikke lenger vil finne deg i. Du ser hvem som virkelig blir når livet ditt ikke er enkelt og hyggelig. Du oppdager kanskje at du har brukt altfor mye energi på å redde en situasjon eller et menneske som aldri tok det samme ansvaret tilbake. Slike erkjennelser kan gjøre vondt, men de kan også være begynnelsen på at noe løsner.

Du trenger ikke vite hvordan dette skal ende

Når noe vanskelig har vart lenge, blir man nesten desperat etter å vite når det tar slutt. Når får jeg ro? Når slutter jeg å savne? Når våkner jeg og kjenner at jeg er meg selv igjen? Jeg skulle ønske livet kom med slike datoer, men det gjør dessverre sjelden det. Det fine er at bedringen ofte begynner før vi selv oppdager den. En morgen våkner du og innser at problemet ikke var den første tanken din. En kveld ler du av noe og oppdager at du faktisk glemte alt sammen en stund. En sang som tidligere fikk tårene til å komme, er plutselig bare en sang igjen. Det er små ting, men de betyr mer enn vi tror. Vi venter gjerne på det store øyeblikket hvor alt slipper taket på én gang, mens livet i virkeligheten reparerer oss mye mer forsiktig. Litt etter litt får andre ting plass igjen.

Det som gjør vondt nå, skal ikke eie hele historien din

Når du står midt i noe tungt, er det nesten umulig å forestille seg at du en dag skal kunne tenke på det uten å få den samme klumpen i magen. Men følelsene våre forandrer seg. Savnet kan bli mykere. Sinnet kan roe seg. Det som tok opp nesten alle tankene dine, kan en dag bare være én del av historien din. Det betyr ikke at du glemmer, eller at det som skjedde plutselig blir greit. Du får bare litt mer avstand. Og med den avstanden kan du oppdage hvor mye du faktisk har lært om deg selv. Kanskje vet du nå tydeligere hvem du vil ha nær deg. Kanskje har du lært å si nei tidligere. Kanskje har du sluttet å løpe etter mennesker som bare møter deg halvveis. Det er ikke en belønning for det vonde. Det er noe du selv har klart å ta med deg videre.

Bli med på gratis tarotkurs

Til deg som står midt i kampen akkurat nå

Hvis du står i noe tungt akkurat nå, ikke krev av deg selv at du skal finne løsningen på hele livet i dag. Ta dagen først. Er dagen for stor, tar du noen timer av gangen. Og selv om kampen føles ensom, trenger du ikke gjøre alt alene. Ring den personen du slipper å late som sammen med. Si at du har en dårlig dag. La noen lage kaffe til deg, høre på deg eller bare sitte der uten å komme med en hel forelesning om hva du burde gjøre. Noen ganger trenger vi ikke løsninger. Vi trenger bare å bli sett litt. Jeg tror ikke at alt vondt skjer av en bestemt grunn, og jeg tror heller ikke at vi alltid må finne en vakker mening med det. Noen ting gjør bare vondt. Men jeg tror på at livet kan bli godt igjen etterpå. Så vær litt snillere med deg selv mens du kommer deg gjennom dette. En dag vil du se tilbake og forstå hvor mye du faktisk bar på. Og kanskje vil du tenke: Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg klarte det, men jeg gjorde det.

Klem Lykke

Trenger du klarsynt veiledning?
Besøk min profil og les mine tilbakemeldinger