Du kan gå videre uten at alt slipper taket med én gang

Det er en egen stillhet i øyeblikket man bestemmer seg for å snu ryggen til det gamle. Kanskje pakker man sammen et hjem, lukker døren til et langt vennskap, forlater en relasjon som tæret mer enn den næret, eller bestemmer seg for at en gammel oppfatning av hvem man er, ikke lenger skal få styre kursen videre. Vi kaller det gjerne en ny start. Vi snakker om blanke ark, nye kapitler og den gode følelsen av endelig å velge en annen vei. Men når støvet etter oppbruddet har lagt seg og hverdagen kommer tilbake, oppdager mange noe de ikke var helt forberedt på: Fortiden blir ikke nødvendigvis stående igjen bare fordi du har bestemt deg for å gå videre.

Hvorfor jobbe på Purple Reading?

Gamle sår, minner og relasjoner kan finne veien inn i nåtiden lenge etter at vi trodde vi var ferdige med dem. De følger ikke med som synlig bagasje, men kan ligge igjen i måten vi reagerer, tenker og beskytter oss på. En lukt, en bestemt tone i stemmen til noen eller en helt uskyldig kommentar kan plutselig treffe noe gammelt. Hjertet slår raskere, skuldrene strammer seg, og reaksjonen føles mye større enn situasjonen egentlig skulle tilsi. Før vi rekker å forstå hva som skjer, reagerer vi kanskje ikke på mennesket som står foran oss, men på et gammelt ekko fra noen som såret oss for mange år siden.

Når gamle sår dukker opp igjen

Det er nettopp dette som kan gjøre det så slitsomt å legge fortiden bak seg. Når et gammelt sår plutselig gjør vondt igjen, er det lett å tenke at man ikke har kommet noen vei. Man trodde jo at man var ferdig med dette. Hvorfor sitter følelsen fortsatt i kroppen? Hvorfor blir man fortsatt redd, sint eller lei seg? Men det at noe gammelt blir trigget, betyr ikke nødvendigvis at du er tilbake der du startet. Vi mennesker fungerer ikke slik at en vanskelig erfaring bare kan slettes fordi vi har forstått den eller bestemt oss for å gå videre.

Relasjoner setter spor. Hvis noen du stolte på sviktet deg, kan du bli mer på vakt neste gang noen kommer nær. Hvis du lenge ble kritisert eller gjort liten, kan en uskyldig kommentar fra et nytt menneske treffe et mye ømmere punkt enn vedkommende aner. Kroppen husker hva den tidligere måtte beskytte deg mot. Problemet oppstår når det gamle forsvaret fortsetter å stå på vakt også når situasjonen har forandret seg. Da kan vi trekke oss unna mennesker som faktisk vil oss godt, eller tolke nærhet som fare fordi vi en gang lærte at det var risikabelt å senke guarden.

Samtalene som fortsetter etter at mennesket er borte

Minner er heller ikke bare gamle fotografier vi oppbevarer et sted i hodet. De påvirker hvordan vi forstår oss selv og menneskene rundt oss. En relasjon som tok slutt uten en ordentlig avslutning, kan etterlate spørsmål som fortsetter å gå i ring lenge etterpå. Hvorfor gjorde personen dette? Hvorfor så de ikke hva de hadde? Hva kunne jeg sagt annerledes? Var det egentlig min feil?

På den måten kan et menneske være ute av livet ditt, men fortsatt få overraskende mye plass i tankene dine. Du fører samtaler med personen i hodet, lager svar på ting som skjedde for lenge siden og forestiller deg kanskje den dagen vedkommende endelig skal forstå hva de gjorde mot deg. Det er menneskelig. Vi ønsker avslutninger som gir mening. Men noen ganger kommer den forklaringen aldri. Noen sier aldri unnskyld. Noen forstår aldri hva de gjorde. Og da kommer et vanskelig punkt hvor vi må spørre oss selv hvor lenge vi skal vente på at et annet menneske skal gi oss den roen vi trenger.

Å gå videre betyr ikke at du må glemme

Det å gå en ny vei handler derfor sjelden om å viske ut det som har vært. Du trenger ikke late som om en relasjon ikke betydde noe, eller bestemme deg for at du aldri mer skal bli lei deg når du tenker på det som skjedde. Det handler heller om å plassere fortiden på riktig sted. Den får være en del av historien din uten å få bestemme resten av den.

Når et gammelt mønster dukker opp, kan du etter hvert lære deg å stoppe litt før du reagerer. Er dette mennesket faktisk farlig for meg, eller minner situasjonen bare om noe gammelt? Er det denne personen jeg er sint på, eller kjenner jeg igjen en følelse fra tidligere? Slike spørsmål kan skape et lite mellomrom mellom det som skjedde før og det som skjer nå. Og akkurat i dette mellomrommet ligger muligheten til å velge annerledes.

Fortiden trenger ikke bestemme hvem du blir

Veien videre krever tålmodighet. Gamle mønstre kan dukke opp som ubudne gjester selv etter at du har gjort mye arbeid med deg selv. Det betyr ikke at du må invitere dem inn, dekke på bordet og la dem bli boende igjen. Du kan registrere at de kom, forstå hvorfor de dukket opp og likevel fortsette i den retningen du har valgt.

Her kan du trekke deg gratis tarotkort

Kanskje er det nettopp dette en ny start egentlig handler om. Ikke at fortiden plutselig forsvinner, men at den gradvis mister retten til å bestemme over nåtiden. Du kan bære minner uten å leve i dem. Du kan ha arr uten at sårene fortsatt er åpne. Og du kan møte et nytt menneske uten å kreve at vedkommende skal betale regningen for det et gammelt menneske gjorde.

Fortiden følger kanskje med et stykke på veien. Men den trenger ikke sitte bak rattet. Etter hvert kan den få ta plass der den hører hjemme, som noe du har opplevd, lært av og overlevd, mens du selv bestemmer hvor veien går videre.

Står du fast?
Våre klarsynte treffes både på telefon og chat