Når kroppen går i alarmberedskap blant andre

De fleste av oss har opplevd det: Vi går inn i et rom fullt av mennesker, og allerede før vi rekker å si hei, kjenner vi at kroppen strammer seg til. Hjertet slår litt raskere enn normalt, tankene begynner å kverne ukontrollert, og vi blir plutselig smerteelig bevisste på hver eneste lille bevegelse vi gjør. For noen er dette en sjelden og forbigående opplevelse som kun dukker opp i spesielle anledninger. For andre er det en fast og slitsom følgesvenn som preger hverdagen og krever en enorm mengde mental energi. Psykisk ubehag i sosiale settinger kan arte seg på mange ulike måter. Noen frykter å si noe feil eller fremstå som dumme. Andre bærer på en konstant, ulmende redsel for å bli vurdert, avvist eller misforstått av menneskene rundt seg.

Hvorfor jeg jobber på Purple Reading

Av veileder Kristina

Det er utrolig lett å tro at man er helt alene om å ha det slik, spesielt i en verden der alle andre ser ut til å flyte gjennom selskaper, møter og sosiale sammenkomster med en fullstendig avslappet og selvsikker fasade. Men bak polerte smil, raske replikker og tilsynelatende trygge ytre kan det skjule seg mye usikkerhet som aldri blir sagt høyt. Vi ser bare hvordan andre fremstår, mens vi selv kjenner hvert eneste hjerteslag, hver nervøse tanke og alle de små øyeblikkene hvor vi føler oss utilpass.

Masken vi bærer og frykten for å bli avslørt

Det som gjør sosialt ubehag så utmattende, er ikke bare selve situasjonen, men den usynlige jobben det er å opprettholde en fasade. Når vi er redde for å bli oppdaget som usikre, bruker vi en enorm mengde krefter på å kontrollere oss selv. Vi veier ordene på gullvekt, sjekker egne reaksjoner og prøver desperat å fremstå som mer komfortable enn vi faktisk er. Det blir som en usynlig skuespillervirksomhet der vi konstant er redde for at teppet skal gå ned og avsløre hvem vi egentlig er.

Men hvem er det vi prøver å beskytte? Menneskene rundt oss er ofte langt mer opptatt av sine egne tanker og hvordan de selv fremstår enn av hver eneste lille feil vi tror vi gjør. Når vi tør å erkjenne at sårbarhet og nervøsitet er en naturlig del av det å være menneske, kan noe av presset slippe taket. Du trenger ikke ha den perfekte kommentaren klar, le på riktig sted eller være den mest interessante personen i rommet for å høre til.

Unngåelsens felle: Hvorfor frykten kan vokse

Når ubehag og sosial engstelse melder seg med full styrke, er den mest naturlige reaksjonen å trekke seg unna. Vi melder avbud til bursdagen, dropper den sosiale kvelden med kollegene eller finner en unnskyldning for å gå tidlig hjem. På kort sikt kan dette gi en sterk følelse av lettelse. Skuldrene senker seg, og du kjenner at pusten blir roligere når du igjen befinner deg hjemme i kjente og trygge omgivelser.

Problemet er at dersom unngåelse blir den eneste løsningen hver gang uroen kommer, får vi heller aldri muligheten til å oppleve at situasjonen kanskje kunne gått bedre enn frykten fortalte oss. Neste invitasjon kan dermed kjennes enda vanskeligere å takke ja til. Slik kan handlingsrommet gradvis bli mindre, selv om det egentlig var større frihet vi ønsket oss. Det betyr ikke at du skal presse deg gjennom alt, men at det kan være nyttig å skille mellom å ta en nødvendig pause og å la frykten bestemme stadig mer av livet.

Små skritt mot større trygghet

Veien gjennom sosialt ubehag handler ikke om å kaste seg ut i store folkemengder eller tvinge seg til å være festens midtpunkt. Trygghet kan bygges gradvis gjennom små og overkommelige erfaringer. Kanskje handler det om å bli ti minutter lenger i en sammenkomst enn du vanligvis ville gjort. Kanskje kan du starte en kort samtale med én person du føler deg forholdsvis trygg sammen med, i stedet for å legge press på deg selv om at du skal snakke med alle.

Det viktigste er å finne et tempo som utfordrer deg litt uten at alt blir overveldende. Noen dager går det lettere enn andre, og det er helt normalt. Målet trenger heller ikke være å bli et menneske som elsker store selskaper og alltid føler seg trygg blant fremmede. Målet kan ganske enkelt være at uroen ikke skal få bestemme hvilke mennesker du møter, hvilke opplevelser du deltar i eller hvor mye plass du tillater deg selv å ta.

Hvordan tolke tarotkortene?

Du trenger ikke være den tryggeste personen i rommet

Din verdi som menneske avgjøres ikke av hvor komfortabel du er i sosiale situasjoner. Du blir ikke mindre interessant, klok eller verdifull fordi du trenger litt tid før du finner deg til rette blant nye mennesker. Noen er naturlig utadvendte, andre trenger mer ro og tid til å observere før de åpner seg. Begge deler har sin plass.

Neste gang du kjenner uroen komme, prøv å gi deg selv litt mindre å prestere. Du trenger ikke imponere hele rommet. Du trenger ikke engang føle deg helt avslappet. Kanskje holder det å være der, trekke pusten og la deg selv være litt nervøs uten å bruke resten av kreftene på å skjule det. Det kan være et langt mer realistisk første skritt mot den tryggheten du ønsker deg.

Klem Kristina

Ønsker du en reading?
Besøk min profil på Purple Reading