Hva runer er og hvordan de oppstod i nordisk historie

Står du foran en runestein ute i landskapet, gjerne litt skjev etter tusen år med vær, frost og jord som sakte har flyttet på seg, er det noe eget med stillheten rundt den. Midt i steinen løper det linjer, skarpe og enkle, men likevel fulle av mening. Noen har stått der for over tusen år siden med hammer og meisel og risset inn disse tegnene, ikke bare for å skrive, men for å sørge for at noe ble husket. 

Hvorfor jobbe på Purple Reading?

Runer er i utgangspunktet et skriftsystem, men i Norden ble de mye mer enn bare bokstaver. De ble en del av måten mennesker etterlot seg spor på, enten det var et navn, en historie eller en beskjed til dem som kom etter. I dag finner vi runer på store steiner, små trepinner, smykker og våpen, som små glimt av en verden der ord ofte ble risset inn i harde materialer fordi man ønsket at de skulle vare.

Et alfabet formet av tid og reiser

De eldste runene vi kjenner til dukker opp rundt år 150 etter Kristus. Dette alfabetet kalles den eldre futharken, et navn som kommer fra de seks første runene i rekken. Til sammen besto det av 24 tegn, hver med sin egen lyd og betydning.

Formen på runene er ganske spesiell. De består nesten bare av rette linjer og spisse vinkler. Det er ikke tilfeldig. I en tid der man ofte skrev ved å skjære i tre eller risse i stein, måtte tegnene være enkle å lage med kniv eller meisel. Runde former er vanskeligere å skjære, mens rette linjer lar seg lage raskt og presist.

Hvor ideen til runene egentlig kom fra har vært diskutert i mange år. Det mest sannsynlige er at mennesker fra nord møtte andre skriftsystemer under reiser sørover i Europa. Handelsfolk, krigere og eventyrere fra Skandinavia hadde kontakt med romerske områder, og der fantes allerede alfabet som ble brukt i administrasjon og handel. Mange forskere mener at runene ble utviklet etter inspirasjon fra disse systemene, men tilpasset et helt annet språk og en annen kultur. 

Trekk deg et gratis tarotkort

Mer enn bare bokstaver

Selv om runene først og fremst var et skriftsystem, fikk de raskt en betydning som gikk litt dypere. Hver rune hadde sitt eget navn, og disse navnene var ofte knyttet til ting fra naturen eller hverdagen, som dyr, vær eller redskaper.

Derfor ble runene også brukt på måter som handlet om mer enn bare praktisk skriving. Noen ganger kan man ane at de skulle gi styrke, beskyttelse eller hell. I enkelte funn virker det nesten som om runene også hadde en symbolsk kraft, noe som gjorde dem til mer enn bare tegn for lyd.

Runesteinene som fortsatt forteller historier

Det tydeligste sporet etter runene finner vi i runesteinene. Disse steinene ble reist som minnesmerker over mennesker som hadde levd, ofte familiemedlemmer eller personer med høy status i samfunnet. Teksten kunne fortelle hvem som reiste steinen, hvem den var til minne om, og noen ganger litt om livet personen hadde levd.

Mange av disse steinene står fortsatt i landskapet i dag, særlig i Sverige, men også i Norge og Danmark. De kan stå ved gamle veier, ved kirker eller ute på jorder der folk har passert i generasjoner. Når man leser dem, er det nesten som å høre en stemme fra fortiden, kort og enkel, men tydelig. 

Les ditt tarothoroskop her

Runer ble likevel ikke bare brukt på store monumenter. Arkeologer har funnet runer på alt fra kammer og kniver til små trepinner med korte meldinger. Noen ganger er det bare et navn, andre ganger en liten setning eller en beskjed som virker overraskende hverdagslig.

Da et nytt alfabet tok over

Etter hvert som kristendommen spredte seg i Norden rundt år 1000, begynte også det latinske alfabetet å ta over. Kirken brukte dette alfabetet i bøker og dokumenter, og sakte men sikkert ble det den nye standarden for skrift.

Runene forsvant likevel ikke med en gang. I flere områder fortsatte folk å bruke dem lenge etter vikingtiden, særlig til korte beskjeder eller mer uformelle tekster. Først etter mange hundre år ble runeskriften gradvis borte fra daglig bruk. 

Er du glad i loppemarked? Da bør du lese dette

Likevel står runene igjen som et av de tydeligste sporene etter den norrøne verden. De er små, enkle tegn, men bak dem ligger historier om mennesker som levde i en tid der verden var større, mer ukjent og full av reiser.

Når vi ser på runene i dag, enten på en værslitt stein eller i en monter på et museum, er det lett å glemme hvor levende de en gang var. For dem som risset dem inn, var dette ikke mystiske symboler fra en fjern fortid. Det var bare ord, skrevet ned av mennesker som ønsket at noe skulle huskes. 

Trenger du hjelp av en sjaman?
Les mer om våre veiledere på Purple Reading