MAGASINET

Når du er den som alltid holder kontakten i gang

Vi har alle kjent på den snikende utmattelsen som kommer snikende når du en dag innser at du er den eneste som faktisk holder liv i maskineriet. Er du alltid den som tar det første initiativet? Den som sender meldingen først, foreslår å møtes, ringer for å høre hvordan det går, eller prøver å presse inn tid til felles samvær i en ellers stappfull og krevende hverdag? Enten det gjelder nære vennskap, familiemedlemmer, kjærlighetslivet eller nye mennesker du er i ferd med å bli kjent med, krever det en enorm mengde energiflyt å holde en relasjon flytende helt på egen hånd.

Trekk deg et gratis budskap her

Av veileder Stine

Men hva skjer egentlig den dagen du bestemmer deg for å slutte? Blir det helt stille på den andre siden? Det er et tankevekkende, og ofte smertelig, spørsmål å stille seg selv. For hvor mange av relasjonene i livet vårt eksisterer egentlig bare fordi én person insisterer på å gjøre jobben for to?

Når giversyken bunner i frykt fremfor ekte kjærlighet

For å forstå hvorfor vi havner i denne ubalansen, må vi tørre å se inn i vår egen motivasjon. Det finnes en hårfin, men helt avgjørende forskjell på det å gi av ren kjærlighet og det å gi fordi en dyp, ubevisst frykt hvisker om at relasjonen vil forsvinne dersom du slutter å strekke deg. Når du over tid er den som alltid forstår, tilpasser deg, unnskylder andre og tar all planleggingsjobb, blir du til slutt tom for krefter. Du trekker deg kanskje unna, ikke fordi du ikke ønsker mennesker i livet ditt eller ikke lengter etter dyp nærhet, men fordi du har nådd et punkt der sjelen skriker etter å bli verdsatt.

Du ønsker ikke lenger bare å være den som gir; du ønsker å kjenne at du blir valgt. Du vil oppleve at noen tenker på deg av fri vilje, uten at du først må minne dem på at du eksisterer. Du lengter etter å merke at noen faktisk gjør en oppriktig innsats for å ha deg i livet sitt, helt uten at du må trykke på startknappen hver eneste gang.

Er det mangel på tid eller mangel på prioritering?

Vi hører det hele tiden i en travel hverdag. Tiden strekker ikke til, det har vært hektisk på jobben, og hverdagen spiser opp en. Jada, livet skjer med oss alle. Vi har perioder der overskuddet er på et absolutt minimum, og der vi knapt klarer å holde oss på beina selv. Men når ble det en stilltiende akseptert norm at den ene parten alltid skal forstå, vente og tilpasse seg, mens den andre slipper unna med å bare motta?

Sannheten er at det sjelden handler om mangel på tid. Det handler om prioriteringer. Vi mennesker finner nesten alltid tid til det vi virkelig brenner for og ønsker å ha i livene våre. Det krever ikke enorme tidsrammer eller store gester å vise at noen betyr noe. En kort melding, en rask telefon, et uventet hei eller en liten invitasjon er nok til å bekrefte båndet. Når slike enkle tegn uteblir over lengre tid, handler det om at relasjonen har sklidd nedover på prioriteringslisten.

Å slutte å løpe etter for å finne det som er ekte

Plutselig en dag oppdager du kanskje at den sosiale kretsen din har blitt merkbart mindre. Det stikker litt i hjertet, og ensomheten kan true med å melde seg. Men denne reduksjonen skyldes sjelden at du har dyttet mennesker vekk; den er et direkte resultat av at du har sluttet å gjøre jobben for to. Du har latt være å løpe etter dem som bare vil ha deg i periferien når det passer dem.

Når sjelen begynner å lengte etter et roligere liv

Å velge seg selv i slike situasjoner handler ikke om å stenge hjertet for andre eller bli bitter. Det handler om å rydde plass i energifeltet ditt for mennesker som faktisk er villige til å møte deg på midten. Du skal aldri måtte kjempe med nebb og kløer for å sikre deg en plass i livet til noen som sier de setter pris på deg. Relasjoner skal gå i bølger der man løfter hverandre, men over tid må det finnes en sunn og gjensidig flyt.

Når du tør å gi slipp på ansvaret for å holde alt i gang alene, åpner du dørene for ekte gjensidighet. Og selv om kretsen din kanskje strammes inn, vil de menneskene som blir igjen, være de som genuint vil deg vel.

Klem Stine

Står du fast?
Ring Stine for en personlig reading

Sentralbordet