Den stille uroen som ikke betyr at alt er feil

Det finnes perioder der livet på overflaten ser helt greit ut, der alt egentlig fungerer slik det skal. Du gjør det du skal, møter opp, leverer, svarer og holder tempoet. Det er ingen alarmer som går. Likevel er det noe som skurrer. En lav uro, som en svak during i bakgrunnen, noe du ikke helt får tak i.  

Trekk deg et gratis tarotkort

Den er ikke høy nok til at du vil gi opp alt, og ikke sterk nok til at du setter deg ned og erklærer at nå må noe endres. Men den er der. Tydelig når du sitter alene. Når det blir stille og du faktisk kjenner etter. Mange blir redde for akkurat den følelsen. De tolker den som et bevis på at noe er grunnleggende feil. At de har valgt feil jobb, feil partner, feil retning. At løsningen derfor må være stor og synlig for å være riktig.

Men det er ikke alltid slik. Noen ganger betyr uroen bare at noe har forskjøvet seg litt. Ikke at fundamentet er feil, men at balansen har glidd. At det som en gang kjentes riktig, nå kjennes litt trangere. Og det er en viktig forskjell. 

Søk jobb på Purple Reading her

Personlig utvikling blir ofte fremstilt som store avgjørelser. Å si opp. Å bryte. Å starte på nytt et helt annet sted. Det kan være riktig, noen ganger er det nettopp det som må til. Men det finnes en annen form for vekst også. Den mer presise. Den som handler om å stoppe i tide, før du har rukket å gå så langt fra deg selv at alt må rives. Den krever mer bevissthet enn mot, og litt mindre panikk.

Forskjellen på mispass og mismatch

For å vite om du må bytte retning eller bare justere, må du skille mellom mispass og mismatch. Mispass er når noe i utgangspunktet er riktig, men har kommet litt ut av balanse. Du har kanskje vokst som menneske, men rammene rundt deg har ikke blitt oppdatert. Det kan være en jobb du liker, men hvor tempoet har blitt for høyt. Et forhold som er trygt, men hvor dere har sluttet å snakke sammen, eller det kan være hverdag som fungerer, men som ikke gir deg rom til å hente deg inn.  

Hva er klarsyn og hvordan vet man om det er ekte?

Mismatch er mer grunnleggende. Da må du konstant overstyre deg selv for å få det til å fungere. Verdiene dine kolliderer med omgivelsene, og du kjenner at du må være en annen enn det du er – for å passe inn. Kroppen er sliten på en måte som ikke forsvinner med kun hvile. Der mispass skaper irritasjon og rastløshet, skaper mismatch en dypere følelse av at noe er grunnleggende feil.

Å reagere likt på disse to tilstandene kan føre til unødvendige brudd, eller konflikter – og det er ikke all uro som betyr at du må bryte opp.

Når kroppen prøver å fortelle deg noe

Kroppen ligger ofte et steg foran tankene dine. Den registrerer før du rekker å analysere. Ved mispass merker du det ofte som indre motstand. Du kan kanskje kjenne deg lettere irritert, rastløs, litt mer sliten enn vanlig. Det er som om noe er skrudd litt for hardt til, og det kan være ubehagelig – men justerbart.

Mismatch føles annerledes. Da handler det ikke lengre om at en skrue må løsnes litt, men om at hele konstruksjonen ikke lengre passer deg. Du våkner kanskje opp med en tyngde, eller gruer deg allerede før dagen er begynt. Hvis du må motivere deg selv på en måte som tapper mer enn den gir, og du får ikke hentet deg inn selv om du hviler deg – da er det ofte ikke bare tempoet som er feil – det er hele retningen.  

Trenger du et kyss i fra himmelen?

Et ærlig spørsmål kan ofte avsløre mye: Hvis jeg fikk endret noen konkrete ting her, ville det gjort en reell forskjell? Hvis svaret er ja, hvis du kjenner at mindre press, tydeligere grenser eller mer rom faktisk ville hjulpet – da er du sannsynligvis i et mispass. Hvis du derimot kjenner at ingenting av det ville vært nok, at du fortsatt måtte vært en annen versjon av deg selv for å få det til å fungere, da peker det mer mot mismatch. 

Å lytte innover betyr ikke å alltid å reagere på første impuls, men det betyr å sette ned tempoet litt – og være presis. Hva er det kroppen faktisk reagerer på? Er det mengden, forventningene eller rollen du har tatt på deg? Eller er det selve grunnlaget som ikke stemmer? Uro er kun informasjon, den prøver ikke å sabotere deg. Den prøver å justere deg i riktig retning. 

Å velge presisjon fremfor panikk

Å justere retningen sin litt, betyr ikke at du må skrote alt som kjennes litt feil. Ofte holder det å rydde litt. Stramme inn noen steder, og slippe opp andre.

Kanskje må du roe tempoet. Kanskje må du slutte å stille opp for alt og alle til enhver tid. Kanskje må du si det du egentlig mener, i stedet for det som er mest praktisk. Det kan være småting som å jobbe mindre overtid, ta en kveld alene uten dårlig samvittighet – eller slutte å bære alt ansvar som egentlig ikke er ditt. Små justeringer kan faktisk gjøre mer enn du tror, nettopp fordi de flytter deg tilbake til deg selv. 

Ta styring over livet ditt – og velg din egen retning i dag

Men så finnes det jo situasjoner der du har prøvd alt dette. Du har snakket. Justert og forklart. Endret litt på rammene, forsøkt å både gi og ta. Og likevel sitter du igjen med samme følelse. Du må fortsatt dempe deg. Du må være mer behagelig og mindre tydelig. Enklere å ha med å gjære – og mindre deg. Da er det ikke lenger snakk om små grep, for da er det ikke bare hverdagen som er litt feil skrudd sammen, du passer ikke i formen lengre. 

Det er ikke alltid like lett å vite hva som er hva, men forskjellen ligger som oftes i hvor mye av deg selv du må legge igjen – for å få det til å fungere. Hvis du kan være deg selv, men trenger tydeligere grenser, da er det justering. Hvis du må bli en annen for at det skal gå rundt, da er det noe dypere som ligger og ulmer. 

Så spørsmålet koker egentlig ned til noe enkelt som dette: Blir jeg mer meg selv av å bli her og gjøre noen endringer, eller blir jeg mer meg selv av å avslutte dette. Når du slutter å gjøre følelsen større enn den er, får du også mer klarhet. Du kan ta deg selv på alvor uten å gjøre livet ditt til et prosjekt, som må totalrenoveres. Noen ganger er det nok å flytte på noen grenser, justere forventningene og ta tilbake litt plass. Andre ganger er det ærligste du kan gjøre å innse at du har vokst forbi noe.

Uansett hva du velger, så krever begge deler mot. Det viktigste er at valget ikke tas fordi du vil rømme fra ubehaget, men fordi du faktisk har forstått hva det handler om. 

Står du fast?
Du kan både ringe og chatte med våre klarsynte