Kvinnen med staven og kunnskapen om skjebnen

Vølven er en av de mest fascinerende skikkelsene vi kjenner fra førkristen norrøn kultur. Hun beskrives som en kvinnelig seer og utøver av seid, og selve navnet vølve knyttes til staven hun bar. Ordet kan forstås som «stavbærerske», og arkeologer har funnet særegne jernstaver i flere kvinnegraver fra vikingtiden.

Ta styring over livet ditt – Velg din egen retning i dag

Men forestillingen om vølven som en slags allmektig kvinnelig leder bør nyanseres. Kildene tyder på at slike kvinner kunne bli både respektert og fryktet, men forskerne diskuterer fortsatt hvilken plass de faktisk hadde i samfunnet. Noen rikt utstyrte kvinnegraver med mulige vølvestaver peker mot høy status, mens andre kilder kan tyde på en mer særpreget posisjon i utkanten av det vanlige samfunnslivet. Det sikreste er derfor at vølven hadde en spesiell rolle, ikke at alle vølver nødvendigvis hadde samme makt eller status.

Seid og kunsten å forsøke å se det som ventet

Vølvene forbindes særlig med seid, en norrøn magisk praksis som i kildene blant annet knyttes til spådom og forsøk på å få kunnskap om kommende hendelser. I den norrøne mytologien er også gudinnen Freyja sterkt forbundet med seid. Ifølge tradisjonen var det hun som lærte Odin denne kunsten.

Hvordan historiske seidritualer faktisk foregikk, er langt vanskeligere å slå fast. De skriftlige beretningene ble nedtegnet etter vikingtiden og må derfor behandles med forsiktighet. Det finnes beskrivelser av sang og særlige seremonielle rammer, men vi kan ikke uten videre rekonstruere én fast oppskrift som alle vølver fulgte. Det vi kan si, er at både litterære kilder og arkeologiske funn peker mot kvinner som ble forbundet med spådom, seid og kunnskap som andre mennesker oppsøkte dem for å få tilgang til.

Vølven som selv Odin søkte svar hos

Den mest berømte vølven møter vi ikke i en grav, men i norrøn diktning. Völuspá, på norsk gjerne kalt Voluspå eller Vølvens spådom, innleder Den poetiske Edda. Her formidler en vølve kunnskap om verdens historie og forteller om Ragnarok, undergangen som skal ramme både gudene og verden.

En annen kjent skikkelse er Torbjørg Lillevølve fra Eirik Raudes saga. Hun fremstilles som en omreisende spåkvinne som blir oppsøkt for å si noe om hva som ligger foran menneskene rundt henne. Slike sagaer er ikke samtidige rapporter fra vikingtiden, men de viser hvor tydelig forestillingen om vølven som seer levde videre i den norrøne tradisjonen.

Gravene som kan ha tilhørt virkelige vølver

Arkeologien gjør historien enda mer spennende. Metallstaver som forskere tolker som mulige vølvestaver, er funnet i kvinnegraver fra vikingtiden. En av de mest imponerende er Klintastaven fra Öland. Den er laget av jern med detaljer i bronse og har en rikt utformet topp. Slike gjenstander har tidligere også vært tolket som blant annet stekespidd, målestaver og septere. Tolkningen som vølvestav bygger derfor på en kombinasjon av arkeologiske funn og opplysninger fra de skriftlige kildene.

Et annet berømt funn kommer fra Fyrkat i Danmark. Der ble en rikt utstyrt kvinne gravlagt med blant annet en metallstav og frø fra den giftige planten bulmeurt. Graven inneholdt også eksotiske gjenstander, og kvinnen var kledd i fine blå og røde tekstiler med gulltråd. Hun har blitt tolket som en mulig vølve, men arkeologien kan ikke fortelle oss med sikkerhet hvilket yrke eller hvilken religiøs rolle et menneske hadde for over tusen år siden.

Var vølvene virkelig så mektige?

Det korte svaret er at vi ikke vet nøyaktig hvor stor makt de hadde. Rike graver viser at enkelte kvinner som forbindes med slike staver, kan ha tilhørt samfunnets øvre lag. Samtidig diskuterer forskerne fortsatt om vølvene hadde en sentral samfunnsposisjon eller befant seg mer i utkanten av det vanlige samfunnet.

Trekk deg et gratis budskap her

Det gjør egentlig vølvene enda mer interessante. Bak senere forestillinger om hekser og magiske kvinner finner vi spor etter en langt eldre norrøn tradisjon hvor enkelte kvinner ble tillagt evnen til å se det andre ikke kunne se. Vi har stavene, gravene, sagaene og diktene, men ikke hele historien. Resten ligger fortsatt et sted mellom arkeologi, religion, mytologi og menneskenes gamle ønske om å få vite hva morgendagen bringer.

Trenger du en personlig reading?
Våre dyktige klarsynte kan hjelpe deg